Vedlegg
Vedlegg 1: Metode for Arbeidsgiverundersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Lysio Research for Nav i mai-juli 2025. Undersøkelsen ble gjennomført heldigitalt, gjennom utsendelse via altinn.no. Første år med heldigital undersøkelse var i 2024. Samme opplegg ble videreført i år. Undersøkelsen ble sendt til daglig leder eller den daglig leder har tildelt rollen i Altinn. Det ble sendt ut to påminnelser om undersøkelsen.
Totalt utvalg for utsendelse av undersøkelsen var 17 500 virksomheter (se tabell). Utvalget ble trukket fra en populasjon på 27 580 virksomheter som hadde mottatt minst en av disse tjenestene i løpet av de siste 3 månedene:
oppfølging fra et arbeidslivssenter (IA-virksomhet)
oppfølging av sykmeldte (dialogmøte 2)
arbeidsrettede tiltak
rekrutteringsbistand (meldt en ledig stilling til et lokalkontor)
Disse fire kategoriene omfatter ikke alle tjenestene i Nav rettet mot virksomheter, men dekker viktige områder. Mange av spørsmålene i brukerundersøkelsen er om tjenester på disse områdene. Virksomhetene kan svare på hele spørreskjemaet, uavhengig av hvilken undergruppe de er trukket ut på.
For Nav-fylkene Øst-Viken, Vest-Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark samt Trøndelag ble det etter initiativ fra fylket trukket større utvalg. Det kom i år inn 4139 fullstendige svar. Svarprosenten (antall fullstendige svar 4139 / utvalg 17400) var dermed 24 prosent. Blant virksomhetene som svarte på undersøkelsen i år var 72 prosent i privat sektor og 28 prosent i offentlig sektor. Det er samme fordelingen som i populasjonen og trukket utvalg. Svarprosenten var den samme i begge sektorer.
Virksomheter er en annen type respondent enn privatpersoner. Det er som oftest én person som svarer for hele virksomheten, selv om det kan være en eller flere andre medarbeidere som har vært i kontakt med Nav. Virksomhetene velger selv hvem som svarer. Virksomhetene bruker gjerne flere av Navs tjenester enn personbrukerne, og det kan særlig i større virksomheter være vanskelig for den som svarer å ha oversikt over virksomhetens kontakt med Nav. Denne utfordringen er kanskje størst i en del større virksomheter med avdelingskontor, der hele eller deler av kontakten med Nav er på regionnivå i stedet for på hovedkontoret. Dette kan eksempelvis gjelde dagligvarekjeder eller bank/forsikring. På et spørsmål i undersøkelsen om hvem i undersøkelsen som har kontakt med Nav, framgår det at kontakten ivaretas i større grad av leder/ledelsen ved de mindre virksomhetene og i større grad av medarbeidere i administrasjon/HR og avdelingsledere ved de større virksomhetene.

Vekting
Vektede resultater brukes gjennomgående i rapporten. Skjevheter justeres ved at noen av respondentene tillegges mer eller mindre vekt ut fra hvilken gruppe de tilhører (Groves mfl, 2009). Til og med 2021 ble dataene vektet (etterstratifisert) mot populasjonen av virksomheter på både fylke- og tjenestegrupper. Fra og med 2022 er det bare vektet opp mot populasjonen på fylkesvariabelen. Bakgrunnen er at bruttoutvalget ble trukket tilfeldig fra populasjonen av virksomheter som hadde fått bistand fra Nav på de fire tjenestene omtalt over, mot tidligere ut fra en stratifisering på utvalgsgruppe. Fordelingen mellom utvalgsgruppene var tilnærmet den samme i populasjon, bruttoutvalg og nettoutvalget (de som svarte). Vi vurderte derfor at det ikke var behov for å vekte på utvalgsgruppe. Etter vår vurdering innebærer ikke dette et tidsbrudd i datagrunnlaget.
Presentasjon av funnene
I notatet presenterer vi mange funn i «prosent» og «andeler» av virksomhetene. Dette er andelen som har svart 4-6 på en sekspunkts Likertskala.
I løpet av analysen gis det grafiske og tekstlige tolkninger av resultatene. Det vil hefte statistisk usikkerhet til om de resultatene vi finner for utvalget gjelder for hele populasjonen av virksomheter som benytter Navs tjenester. Vi synliggjør usikkerhetene ved hjelp av 95 prosent konfidensintervall for gjennomsnittet.
Figurene i rapporten inneholder konfidensintervaller i form av tynne streker fra punktet som viser estimatet for utvalget. Disse indikerer at det er 95 prosent sannsynlighet for at estimatet ville ligget et sted langs denne linjen om vi hadde fått svar fra hele populasjonen. Konfidensintervallene representerer altså usikkerheten i estimatene. Litt forenklet er det slik at estimater som ikke har overlappende konfidensintervall er forskjellige fra hverandre. I teksten omtaler vi noen ganger forskjeller som signifikante, men mest som forskjell eller endring. Relevante forskjeller som ikke er signifikante på 95 prosent nivå omtaler vi eventuelt som tendenser.
Vedlegg 2: Spørreskjema med deskriptiv statistikk







Vedlegg 8: Regresjonstabell, sammenheng mellom om det er aktuelt å ansette personer som trenger varianter av oppfølging og relevante uavhengige variabler3.

Flere svar mulig. Prosentandeler fornøyde (4-6), 95 % konfidensintervall↩︎
Oppfølging ved arbeidsrettede tiltak er sumskår av to spørsmål: om henholdsvis Navs og tiltaksarrangørs oppfølging. Bistand til omstilling er sumskår av tre spørsmål om henholdsvis permittering, oppsigelse og annen omstilling. Bistand til rekruttering er sumskår av spørsmålet om rekruttering til ledige stillinger og spørsmålet om inkluderende rekruttering. De uavhengige variablene (aspektene) er todelte, der 1 er fornøyde (4-6) og 0 er misfornøyde (1-3). Regresjonen er lineær.↩︎
Lineær regresjon↩︎
De uavhengige variablene (aspektene) er her todelte, der 1 er fornøyde (4-6 på likertskala) og 0 er misfornøyde (1-3). Lineær regresjon↩︎
De uavhengige variablene (aspektene) er her todelte, der 1 er fornøyde (4-6 ) og 0 er misfornøyde (1-3). Lineær regresjon↩︎
95 prosent konfidensintervall. Logistisk regresjon.↩︎
Lineær regresjon. 95 % konfidensintervall↩︎








