6  Tilfredshet med helserettet samarbeid med Nav

Temaet i denne delen er samarbeidet mellom virksomhetene og Nav på helseområdet. Først ser vi på virksomhetenes tilfredshet med Navs bidrag til oppfølgingen av sykmeldte. Deretter på Navs bidrag til sykefraværsoppfølging, forebygging av sykefravær (IA), samt de digitale løsningene for oppfølging og forebygging av sykefravær.

6.1 Mindre tilfredshet med Navs bidrag til oppfølgingen av sykmeldte

Over 70 prosent av virksomhetene har erfaring med Navs bistand til oppfølging av sykemeldte (Figur 6.1). Den høye andelen har sammenheng med at sykefravær angår de fleste virksomheter og deres ansatte, og at Navs rolle til dels er obligatorisk. Blant annet skal Nav vurdere om aktivitetskravet etter 8 ukers sykmelding er oppfylt og vurdere behov for virkemidler fra Nav, inkludert arbeidsrettede tiltak. Nav har også ansvar for å gjennomføre dialogmøte 2 og 3 for sykmeldte.1 Figur 6.1 viser også at mer enn 70 prosent av virksomhetene har erfaring med Navs dialogmøter.

Figur 6.1: Erfaring og tilfredshet med Navs sykefraværsoppfølging. Prosentandeler med 95 % konfidensintervall.

Nav-kontorene er sentrale i Navs bistand i oppfølging av sykmeldte. En ressurskartlegging fra 2024 viser at om lag 25 prosent av Nav-kontorenes årsverk til sykefraværsoppfølging blir brukt i forbindelse med dialogmøte 2. Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antallet dialogmøter, men økning i antallet sykmeldte som har passert tidspunktet for å gjennomføre dialogmøte 2. Dette kan blant annet skyldes mer fokus på behovsrettet sykefraværsoppfølging med tidligere innsats fra Navs side og mer presset ressurssituasjon på Nav-kontorene.

Virksomhetene har også kontakt med hjelpemiddelsentralene om tilrettelegging av arbeidsplasser. I tillegg er Navs arbeidsgivertelefon en sentral kontaktflate for virksomhetene. Sykefraværsoppfølging er en vanlig grunn til at virksomhetene ringer til arbeidsgivertelefonen, som enten svarer selv eller setter over til medarbeidere andre steder i Nav (primært Nav-kontor, hjelpemiddelsentralene eller Nav arbeid og ytelser).

Offentlige virksomheter har i større grad enn private erfaring fra Navs oppfølging av sykmeldte (89 vs 69 %) og dialogmøter (88 vs 66 %). Dette har antagelig sammenheng med at det legemeldte sykefraværet i kommunal forvaltning (7,7 % i 2024) er høyere enn i private virksomheter (5,2 %, Nav (2025d)).

Virksomhetenes tilfredshet med Navs bistand i oppfølgingen av sykmeldte var stabil gjennom koronapandemien, på rundt 62 prosent (Figur 6.1). Fra 2021 til 2024 var det en gradvis økning i tilfredsheten til 67 prosent. I år er det en markert reduksjon i tilfredsheten med Navs bistand, til 59 prosent. Nedenfor går vi nærmere inn på noen mulige grunner til denne nedgangen. For Navs dialogmøter ved sykefravær ser vi tilsvarende bilde, med økning i tilfredsheten fra 65 prosent i 2020 til 70 prosent i 2024, fulgt av reduksjon til 63 prosent i år.

Tilfredsheten med Navs bistand til tilrettelegging av arbeidsplasser har økt markant de siste årene, til 67 prosent i år. De to siste årene har også en langt større andel erfaring med tjenesten. Denne utviklingen kan skyldes at hjelpemiddelsentralene og Nav-kontorene samarbeider tettere for å bistå arbeidsgiverne på dette området.

Offentlige virksomheter var i 2022 langt mer tilfredse med Navs bidrag til oppfølging av sykmeldte enn de private (74 vs 61 prosent, Figur 6.2). I 2023 og 2024 avtok tilfredsheten blant de offentlige virksomhetene og økte for de private, slik at det ikke var signifikant forskjell i fjor. I år er det tilbakegang i begge sektorer, men mest blant private virksomheter. Dermed er det igjen høyest tilfredshet blant de offentlige virksomhetene (65 vs 56 prosent). Tilsvarende finner vi for virksomhetenes vurdering av Navs dialogmøter (ikke vist i figur).

Figur 6.2: Tilfredshet med Navs bidrag til oppfølging av sykmeldte, etter sektor. Prosentandeler med 95 % konfidensintervall.

Det er en del forskjell mellom Nav-fylkene når vi ser på virksomhetenes tilfredshet med Navs oppfølging av sykmeldte (Vedlegg 11), og for de fleste fylkene ser vi tilbakegang fra 2024 til 2025. (Dahl 2025)

Flere mulige grunner til at tilfredsheten med Navs bidrag til oppfølging av sykmeldte har sunket

Den reduserte tilfredsheten oppfølging av sykmeldte og Navs dialogmøter kan skyldes flere forhold. Mange virksomheter kan ha hatt høyt sykefravær og dermed også tilsvarende behov for bistand. Fra 2023 til 2024 økte varigheten på sykefraværene, og det var en betydelig økning i de aller lengste sykefraværene på mellom 11 og 12 måneder.

Sykefraværsdiagnosene som økte mest (blant annet psykiske lidelser), gav ofte langvarige sykefravær (Nav 2025d) og større behov for oppfølging fra Nav. I tillegg har mange Nav-kontor også hatt høyt sykefravær, noe som kan gå utover oppfølgingen (Dahl 2025). Samtidig har det vært endringer i ressursfordelingen ved Nav-kontorene. En årlig undersøkelse av oppfølgingen ved Nav-kontorene (Nav 2023, 2025c) viser at en lavere andel av de ansatte hovedsakelig jobbet med oppfølging av sykmeldte i november 2024 (11 %), sammenlignet med november 2022 (16 %). Dette kan blant annet ha sammenheng med prioritering av ungdomsgarantien og økning i andre brukergrupper som følges opp ved Nav-kontorene i denne perioden (blant annet unge, personer med nedsatt arbeidsevne og flyktninger). Undersøkelsen viser også økning i porteføljestørrelsen (gjennomsnittlig antall person hver veileder følger opp) blant veiledere som primært følger opp sykmeldte (fra 121 personer i 2022 til 135 i 2024).

Vi ser i en analyse (Figur 6.3) på hvordan tilfredsheten med Navs bistand til oppfølging av sykmeldte (avhengig variabel) henger sammen med hvordan virksomhetene vurderer noen aspekter ved samhandlingen med Nav, Navs digitale løsninger for sykefravær, virksomhetenes vurdering av egen innsats for å forebygge/redusere sykefraværet og virksomhetens sektor.2 Regresjonskoeffisienten uttrykker styrken på sammenhengen mellom avhengig variabel og hver av de uavhengige når vi kontrollerer for de andre uavhengige variablene. Hvis variabelens konfidensintervall (de tynne strekene i figuren) avviker fra 0, er sammenhengen signifikant.

Klart størst betydning har virksomhetenes vurdering av Nav-medarbeidernes kompetanse på dette området. Som tidligere vist (Figur 4.1) er tilfredsheten med denne kompetansen redusert i år. Så dette kan ha betydning for lavere tilfredshet med Navs oppfølging av sykmeldte i årets undersøkelse. Kanskje er det ikke kompetansen i seg selv som slår ut her, men at Nav-medarbeiderne har mindre tid til å følge opp virksomhetene og dermed oppfattes som mindre kompetente. «Rask og effektiv bistand» har også relativt høy sammenheng med tilfredsheten med sykefraværsoppfølgingen. Dette er et aspekt der virksomhetene gir middels vurdering (64 prosent fornøyde), men uten endring fra 2024 til 2025 (Figur 2.5).

Figur 6.3: Sammenhengen mellom vurderingen av Navs bistand med oppfølging av sykmeldte og utvalgte andre aspekter ved samhandlingen med Nav. Lineær regresjon. 95 % konfidensintervall.

Regresjonskoeffisienten er i Figur 6.3 også relativt høy for vurderingen av Navs digitale løsninger for sykefravær. Her er andelen fornøyde over 80 prosent (ikke vist i figur), med en tilbakegang fra 2024, men nivået i år er som i 2022 og 2023. Så opplevelsen av disse løsningene framstår som viktig for tilfredsheten med sykefraværsoppfølgingen, men bidrar ikke til å forklare nedgangen i tilfredsheten fra i fjor. Virksomhetenes vurdering av hver enkelt av disse løsningene omtaler vi i neste avsnitt.

At Nav ivaretar virksomhetens ansatte, har også sammenheng med tilfredsheten med sykefraværsoppfølgingen. Tilfredsheten er her relativt høy og stabil fra 2024 til 2025 (74 prosent, Figur 2.5). Om Navs regler og rutiner er lette å forstå har også signifikant sammenheng, men her er som tidligere omtalt en stor del av virksomhetene misfornøyde (54 prosent). Siden det ikke er endring i tilfredsheten med dette aspektet fra 2024 til 2025, antar vi at aspektet trekker ned vurderingen av Navs bidrag til oppfølgingen av sykmeldte – men ikke vesentlig mer i 2025 enn i 2024.

Figur 6.3 viser også at virksomhetenes vurdering av om de selv jobber systematisk med å redusere/forebygge sykefravær3 har en mindre, men signifikant betydning for vurderingen av Navs bidrag med oppfølging av sykmeldte. Virksomhetene vurdering av egen innsats er høy (94 prosent svarer positivt) og uendret fra i fjor. Så det aspektet bidrar ikke til å forklare mindre positiv vurdering av Navs oppfølging av sykmeldte.

Fram til fjorårets undersøkelse var refusjon av forskutterte sykepenger fra Nav4 en utfordring for virksomhetene som kunne påvirke tilfredsheten på helseområdet. Dette er ikke lenger en utfordring, med 83 prosent fornøyde i 2024 og 85 prosent i år. Fremgangen skyldes trolig ny og forbedret innrapportering av opplysninger fra arbeidsgiverne på nav.no («ny inntektsmelding»), som ble lansert høsten 2023 (Nav 2024a).

Vi har ovenfor sett at det kan være flere grunner til at tilfredsheten med Navs bidrag til oppfølging av sykmeldte har sunket. Virksomhetene har hatt større utfordringer med eget sykefravær, noe som kan ha økt behovet for bistand fra Nav. Samtidig ser det ut til at Nav-kontorenes ressurser til oppfølging av sykmeldte er blitt noe redusert. Det kan imidlertid også være andre grunner som vi ikke har fanget opp, så dette er en tematikk som med fordel kan kartlegges bedre - eksempelvis i neste års arbeidsgiverundersøkelse.

 

6.2 Bra respons på de digitale løsningene, men noen har redusert tilfredshet

Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2016 utviklet digitale tjenester for å forenkle og forbedre sykefraværsoppfølgingen for den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. Vi kan anta at forenklingen av samhandlingen med Nav var etterlengtet, noe som medførte at tilfredsheten med Nav økte relativt mye i 2019 (Nav 2019). De digitale løsningene for sykefraværsoppfølging har i årene etter innføringen fått positiv vurdering fra virksomhetene. Når løsningene er vel innarbeidet, er tilfredsheten gjennomgående over 80 prosent (Figur 6.4). Figuren viser også at flere av løsningene brukes av de aller fleste av virksomhetene. Flere av de digitale løsningene er også relevante for forebygging av sykefravær (IA). Dette gjelder særlig samtalestøtten, sykefraværsstatistikken og planen for å forebygge fravær.

Navs digitale oppfølgingsplan er tilgjengelig for de som har tatt i bruk den digitale sykmeldingen og utarbeides av arbeidstakeren og lederen på nav.no. Tilfredsheten med digital oppfølgingsplan har gradvis sunket fra 82 prosent i 2021 til 74 prosent i årets undersøkelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler for tiden en ny oppfølgingsplan som skal piloteres i 2025.

Når virksomhetene blir mindre fornøyd med Navs gjennomføring av dialogmøter, kan det trolig også slå ut på tilfredsheten med digitale løsninger, eksempelvis «Melde behov for dialogmøte» der arbeidstaker og/eller arbeidsgiver kan melde behov for dialogmøte til Nav. Her har det vært en mindre reduksjon i andel fornøyde fra 83 prosent i 2021 til 80 prosent i år. I tillegg ser vi at tilfredsheten med samtalestøtte til arbeidsgiver har sunket fra 71 til 65 prosent.

Figur 6.4: Erfaring og tilfredshet med ulike digitale løsninger ved oppfølging og forebygging av sykefravær. Prosentandeler med 95 % konfidensintervall.

Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører i 2025 et forprosjekt knyttet til forbedret digital dialog i sykefraværsoppfølgingen som berører flere av de digitale tjenestene. Oppdraget ble initiert av aktørene i IA-avtalen basert på et tydelig ønske om enklere og bedre informasjonsdeling mellom alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen. Videre oppfølging av arbeidet kan innebære endringer i de digitale tjenestene og utvikling av nye tjenester. Resultatene fra arbeidsgiverundersøkelsen viser at det er potensial for forbedring på dette området. Det bekreftes også av en spørreundersøkelse Oslo Economics har gjennomført: 38 prosent av bedriftene uttrykker at de ikke har de verktøyene og den støtten de trenger for å ivareta sin rolle i sykefraværsoppfølgingen (Oslo Economics 2024).

6.3 Litt mindre tilfredshet med Navs bistand til forebygging av sykefravær (IA)

I sammenheng med koronapandemien og ny IA-avtale fra 2019 sank tilfredsheten med bistanden til forebygging av sykefravær (IA) (Figur 6.5). IA-ordningen omfattet nå hele arbeidslivet, ikke bare «IA-virksomhetene». Det tok tid å få på plass flere av virkemidlene i den nye IA-avtalen. Dessuten ble flere av de prioriterte bransjene i IA-avtalen sterkt rammet av pandemien, og i arbeidslivet ble det generelt mindre kapasitet til å forebygge sykefravær. Nav hadde mindre mulighet til å prioritere IA-arbeidet under pandemien, og en del medarbeidere ble omdisponert til andre kritiske oppgaver (Nav 2022).

I 2022 økte tilfredsheten med Navs bistand mye, selv om tilfredsheten fortsatt var relativt lav (fra 48 til 59 %). Da var virkemidlene i IA-avtalen mer på plass og pandemien påvirket mindre. I fjor var tilfredsheten tilbake på samme nivå som i 2022 (60 %), før bare 54 prosent av virksomhetene er fornøyde i år.

Figur 6.5: Erfaring og tilfredshet med Navs tjenester for forebygging av sykefravær (IA). Prosentandeler med 95 % konfidensintervall.

Vi har tidligere vist (Figur 4.1) at dette er det området der Nav-medarbeidernes kompetanse vurderes minst positivt, men dette har vært situasjonen i flere år. I en analyse ser vi at tilfredsheten med Navs bistand med forebygging av sykefravær har høy sammenheng med Nav-medarbeidernes kompetanse, at Nav bistår raskt og effektivt og Navs digitale løsninger for sykefravær (figur i vedlegg 12), tilsvarende som for oppfølging av sykefravær (Figur 6.3).

Det kan være flere grunner til at tilfredsheten med Navs bistand med forebygging av sykefravær (IA) har sunket. Høyt sykefravær og tilsvarende økt behov for bidrag fra Nav er nok viktige grunner - med andre ord mye av det samme som for oppfølging av sykmeldte. Også på dette området kan det være behov med kunnskap om og analysere av hvorfor virksomhetenes opplevelse er blitt mindre positiv.

Som i tidligere år er offentlig sektor mer fornøyde enn de private (62 vs 50 %,). Forskjellen mellom sektorene har økt i årets undersøkelse, som for bistand med oppfølging av sykmeldte (Figur 6.2).

IA-avtalen har søkelys på partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass, og at dette er viktig for å nå målene om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Nav har derfor tjenester som skal bidra til å utvikle partssamarbeidet på arbeidsplassene. Tilfredsheten med denne relativt nye rollen økte fra 58 prosent i 2022 til 66 prosent i 2024 og er på 63 i år.

I fjor økte tilfredsheten med Navs informasjon om IA-arbeidet fra 62 til 69 prosent. I år er den på samme nivå, 67 prosent. Siden 2022 har andelen virksomheter med erfaring med informasjonen økt med 13 prosentpoeng.

Informasjonen på idebanken.org, en informasjonstjeneste for Inkluderende Arbeidsliv, har virksomhetene over tid vært godt fornøyde med. Tilfredsheten var i 2022 oppe i 83 prosent, og er i år på 79 prosent. Andelen av virksomhetene som har erfaring med tjenesten har økt siden 2021 (fra 23 til 37 %).

Tilfredsheten med tilskudd til ekspertbistand økte mye fra 2020 (46 %) til i 2024 (72 %) og er på 69 prosent i år. Ekspertbistand er aktuelt når en sykmeldt eller tidligere sykmeldt har utfordringer med å mestre jobben. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan da få hjelp til å avklare utfordringene som fører til sykefravær, og foreslå tiltak. Økningen i tilfredshet siden 2020 kan skyldes at både virksomhetene og Nav har mer kunnskap om hvordan de kan nyttiggjøre seg tilskuddsordningen. Andelen som oppgir erfaring med tilskuddet, har økt siden 2023.

I fjorårets undersøkelse hadde vi for første gang inne et spørsmål om virksomhetenes vurdering av Navs digitale tjenester for forebygging av sykefraværet. Tilfredsheten er uendret fra i fjor (70 %).

Som omtalt i forrige del er flere av de digitale løsningene for oppfølging og forebygging av sykefravær relevante for forebygging av sykefravær (IA). Dette gjelder særlig samtalestøtten, sykefraværsstatistikken og planen for å forebygge fravær.


  1. Innen 26 ukers sykefravær vurderer Nav om det skal avholdes dialogmøte 2. Det avholdes ikke dialogmøte hvis dette er unødvendig. Arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder kan også be Nav vurdere om det skal gjennomføres tidlig dialogmøte 2 og eventuelt et dialogmøte 3.↩︎

  2. De uavhengige variablene er dikotome, dvs fornøyd vs ikke fornøyd (unntatt sektor)↩︎

  3. Her er det i analysen brukt gjennomsnittlig tilfredshet siden svært høy andel (94 %) svarer positivt.↩︎

  4. Arbeidsgivere betaler som hovedregel selv sykepenger til de ansatte de 16 første dagene (arbeidsgiverperioden). Ved lengre sykefravær forskutterer rundt 70 prosent av arbeidsgiverne sykepenger for ansatte, og får disse refundert fra Nav etter søknad.↩︎