1 Sammendrag
Rapporten viser utgiftsutviklingen i folketrygden i perioden 2012–2022 og framskrivinger til 2032 samt hvordan befolkningsendringer, regelendringer og koronapandemien påvirker utviklingen. Det er befolkningsendringer som påvirker utgiftsutviklingen mest, men også regelendringer og koronapandemien har hatt betydelig innvirkning.
Målt i realverdi i 2024-kroner1 har utgiftene til folketrygden økt med 92 milliarder kroner fra 2012 til 2022, til 624 milliarder kroner. Fra 2022 til 2032 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 92 milliarder kroner til 717 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,5 prosent i 2012 til 15,8 prosent i 2022. I 2032 ventes andelen å øke vesentlig til 17,4 prosent. Veksten i statsbudsjettets utgifter har vært sterkere enn veksten i folketrygdens utgifter de siste årene. Som andel av statsbudsjettet har derfor folketrygdens utgifter gått ned, fra 36,6 prosent i 2012 til 34,4 prosent i 2022. I 2023 og 2024 ventes andelen å øke igjen, til henholdsvis 34,5 prosent og 35,0 prosent.
Økte utgifter til alderspensjon er den viktigste driveren bak utgiftsveksten. Her har utgiftene i realverdi økt med 77 milliarder kroner siden 2012, til 303 milliarder kroner i 2022. Fram til 2032 venter vi en ytterligere økning på 59 milliarder kroner. For helsetjenester ventes en realvekst på 16 milliarder kroner (39 prosent) fra 41 milliarder kroner i 2022 til 57 milliarder kroner i 2032. Halvparten av veksten gjelder legemidler, og halvparten gjelder andre helseformål. Veksten skyldes befolkningsvekst, økt etterspørsel etter helsetjenester og legemidler, flere behandlere og vridning mot nye og dyrere legemidler. Utgiftene til helserelaterte ytelser – sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd – har økt med 10 milliarder kroner til 222 milliarder kroner i 2022. Veksten gjelder uføretrygd og sykepenger, mens utgiftene til arbeidsavklaringspenger har gått ned. Samlet er veksten noe lavere enn hva befolkningsendringer skulle tilsi. Fram til 2032 ventes utgiftene til disse ytelsene å øke med 14 milliarder kroner til 237 milliarder kroner. Det er noe sterkere enn hva befolkningsendringer tilsier og skyldes høy vekst i bruken av sykepenger og arbeidsavklaringspenger det siste året.
Befolkningsvekst og endringer i sammensetningen av befolkningen har bidratt til 99 milliarder kroner av utgiftsveksten fra 2012 til 2022 og ventes isolert sett å bidra til ytterligere 93 milliarder kroner i merutgifter i 2032. Det skyldes særlig aldringen av befolkningen.
Midlertidige koronaregler har gitt en utgiftsøkning fra 2012 til 2022 på 4 milliarder kroner. Avviklingen av disse reglene vil bidra til en tilsvarende utgiftsnedgang fra 2022 til 2032. Andre regelendringer har i sum gitt en utgiftsreduksjon fra 2012 til 2022 på 13 milliarder kroner. Den største endringen gjelder alderspensjon der regelendringer har gitt 14 milliarder kroner i innsparing, hvorav pensjonsreformen har gitt drøyt 18 milliarder kroner i innsparing, mens andre endringer har gitt knapt 5 milliarder kroner i merutgifter (blant annet økt minstepensjon og grunnpensjon).
Fra 2022 til 2032 vil vedtatte regelendringer, utenom midlertidige koronaregler, og forslag i statsbudsjettet 2024 bidra til en utgiftsnedgang på 35 milliarder kroner. Den største effekten kommer fra pensjonsreformen, som alene ventes å gi en innsparing på 31 milliarder kroner. Gradvis utfasing av tidligere økninger i minste pensjonsnivå og grunnpensjon for alderspensjon gir en innsparing på 1,7 milliarder kroner. Etterlattereformen ventes å gi en innsparing på 0,9 milliarder kroner.
Realverdien av folketrygdens utgifter er beregnet ved hjelp av ulike deflatorer for de ulike ytelsene, se faktaboksen i kapittel 2 for en oversikt.↩︎