4 Dagpenger
Utgiftene til dagpenger blir bestemt av utviklingen i arbeidsledigheten, andelen av de ledige med rett til dagpenger og gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker. Endringer i regelverket vil også påvirke utgiftsnivået. Konjunkturendringer kan gi store utslag i utgiftene til dagpenger og Figur 4.1 illustrerer hvor store utslag konjunktursvingningene kan gi, sammenliknet med effektene av befolkningsutviklingen. Som følge av høy ledighet i forbindelse med koronapandemien var utgiftene til dagpenger langt høyere i 2020 og 2021 enn tidligere, og tilsvarende etter oljeprisfallet i 2014. I 2022 var ledigheten uvanlig lav, fordi dette året var toppen av konjunkturoppgangen etter pandemien. De store variasjonene gjennom periodene gjør at valget av 2022 som referanseår får betydning for hvordan man tolker utviklingen.
Målt i faste 2024-kroner, ble utgiftene til dagpenger redusert med om lag 2,6 milliarder kroner fra 2012 til 2022. Dette skyldes i hovedsak at ledigheten, og andelen ledige med dagpenger, har gått kraftig ned, til tross for pandemien. I 2012 mottok 1,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år dagpenger, mens den samme andelen i 2022 var 1,2 prosent. Fra 2012 til 2022 gikk antall dagpengemottakere ned med hele 24 prosent, mens befolkningsveksten i samme periode skulle tilsi en vekst på om lag 7 prosent. Det betyr at det ville vært rundt 15 400 færre dagpengemottakere i 2012 dersom andelen av befolkningen med dagpenger var som i 2022.
Det er i tillegg stor variasjon i gjennomsnittlig årlig ytelse mellom 2012 og 2022. Vanligvis tiltar veksten når ledigheten øker, og motsatt. Samtidig påvirkes ytelsesveksten av hvilke bransjer ledigheten øker mest i.
På lang sikt er det ikke mulig å forutse når oppgangs- og nedgangskonjunkturer vil inntreffe. For årene 2023 til 2027 antas en utvikling i antall dagpengemottakere i tråd med Finansdepartementets anslag for ledighet, der antall helt arbeidsledige ventes å øke svakt fra rundt 52 000 i 2022 til 63 000 i 2027. Fra 2028 er det lagt til grunn en utgiftsvekst tilsvarende befolkningsvekst i aldersgruppen 18–66 år som tilsvarer at vi legger til grunn et stabilt ledighetsnivå. Selv om ledigheten ventes å øke noe, medfører avviklingen av midlertidige koronaregler, at vi alt i alt forventer en utgiftsreduksjon på om lag 6 prosent i perioden 2022–2032, målt i faste 2024-kroner.