6 Foreldrepenger
Foreldrepenger sikrer inntekt i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon og er knyttet til tidligere yrkesaktivitet. Personer med lav eller ingen tidligere inntekt kan i stedet få engangsstønad. Utgiftsnivået er avhengig av fødselstall, lønnsutviklingen samt regelverks- og atferdsendringer. Fødselstallene var nokså stabile på om lag 60 000 årlig i perioden 2012–2016. I perioden 2017–2020 var det en betydelig nedgang i fødselstallene, med rundt 3 prosent gjennomsnittlig årlig nedgang. Det var en overraskende vekst på 6 prosent i 2021 under koronapandemien etterfulgt av en betydelig nedgang på 9 prosent til drøyt 51 000 fødte i 2022. Om lag 85 prosent av utgiftene gjelder foreldrepenger ved fødsel mens resten fordeler seg på foreldrepenger ved adopsjon og engangsstønad. Rundt 80 prosent av foreldrene tar ut det meste av permisjonen i løpet av barnets første leveår.
Stønaden er tredelt og består av mødrekvote, fedrekvote og en fellesperiode som kan deles fritt mellom foreldrene. Det vanligste er at mødre tar ut mødrekvoten og hele fellesperioden mens fedres uttak i stor grad samsvarer med fedrekvotens lengde. Andelen fedre som tar ut minst én dag med foreldrepenger har økt i hele perioden og lå i 2021 på 92 prosent. Andelen fedre som tar ut hele fedrekvoten lå på 63,9 prosent mens andelen som tar ut mer enn fedrekvoten lå på 16,4 prosent for barn født i løpet av 20191. Det er fortsatt slik at fedre i gjennomsnitt har en høyere lønnsinntekt enn mødre.
Området har vært preget av en del regelverksendringer i perioden. Majoriteten av regelverksendringene har vært enten endringer i omfordeling av kvotene og fellesperioden eller utvidelser av rettighetene til spesielle grupper2. Det har i tillegg vært noen økninger i total lengde på stønadsperioden3. Disse regelverksendringene har ført til flere stønadsmottakere og noe høyere utgifter.
Figur 6.1 viser faktisk og forventet utvikling i antall mottakere av foreldrepenger og engangsstønad for perioden 2012–2032, mens Figur 6.2 viser hvilke faktorer som påvirker faktisk og forventet utgiftsutvikling i samme periode.
Antall mottakere av foreldrepenger har økt svakt fra 2012 til 2022, med noen svingninger over tid. Antall mottakere av engangsstønad har gått jevnt nedover, fra rundt 10 000 i 2012 til 8 000 i 2022. Det skyldes at en stadig høyere andel av mødrene har vært i jobb og tjent opp rett til foreldrepenger. I 2022 utgjorde mottakerne av engangsstønad 16 prosent av antall fødte. Samlet var antall mottakere av foreldrepenger og engangsstønad tilnærmet uendret fra 2012–2022, med en nedgang på om lag 300 mottakere (-0,4 prosent endring). Utgiftene økte derimot med 2,0 milliarder kroner i samme periode (8,0 prosent) i faste 2024-kroner.
Endringer i fødselstall i perioden 2012–2022 tilsier at utgiftene til foreldrepenger skulle gått ned med 3,4 milliarder i faste 2024-kroner (Figur 6.2). Årsaken til at utgiftene likevel har økt vesentlig er at regelendringer (blant annet økt stønadsperiode4) har gitt merutgifter på 1,3 milliarder kroner, og at andre forhold har økt utgiftene med 4,0 milliarder kroner. Det skyldes særlig at andelen mødre med rett til foreldrepenger har økt, og at andelen fedre som tar ut fedrekvoten er økende for hvert år.
I perioden 2022–2032 forventes det en jevn, svak økning av antall stønadsmottakerne og av utgiftene som følge av at det ventes økende fødselstall. Økningen er noe lavere enn SSBs framskriving av fødselstall skulle tilsi. Årsaken er at de faktiske fødselstallene de siste årene har vært lavere enn SSBs framskrivinger.
2019 er siste år med fullstendige data ettersom det er anledning til å ta ut foreldrepenger fram til barnet fyller 3 år.↩︎
Forlengelse av stønadsvarighet for prematurfødsler og flerbarnsfødsler i 2018/19, endringer som følge av harmonisering med EØS-regelverket (WLB) fra august 2022 og innføring av fri utsettelse av foreldrepenger fra oktober 2021.↩︎
Total stønadsperiode ble forlenget med én uke i 2011 og to uker i 2013 som følge av utvidet fedrekvote.↩︎
2011: Fedrekvoten ble utvidet fra 10 til 12 uker og samlet stønadsperiode ble utvidet med en uke. 2013: Fedrekvoten ble utvidet til 14 uker og samlet stønadsperiode ble utvidet med to uker. 2014: Fedre- og mødrekvoten ble redusert til 10 uker. Fellesperioden ble forlenget og samlet stønadsperiode forble uendret.↩︎