7 Vedlegg
7.1 Vedlegg: Metode
Målgruppe og datainnsamling
Undersøkelsen ble rettet mot tilfeldig utvalgte personbrukere som har søkt på en statlig ytelse fra Nav og/eller har fått en oppfølgingstjeneste. Utvalgene omtales som henholdsvis forvaltnings- og oppfølgingsutvalget. Forvaltningsutvalget trekkes fra et register med brukere som har søkt på ytelser i perioden januar-mars 2024. Kommunale ordninger som sosialhjelp inngår ikke i uttrekket, men disse kan være registrert under oppfølging. Oppfølgingsutvalget trekkes fra brukere som fikk oppfølging fra Nav i løpet av samme periode, og omfatter personer med ulik varighet på ordningene. Populasjonene som inngår i de to utvalgene, fremgår i vedlegg 7.2.
I praksis vil personer fra bestemte utvalg i mange tilfeller også ha erfaring med andre deler av Nav. For eksempel kan brukere som er under arbeidsrettet oppfølging også ha søkt om ytelser som ikke gjelder dette området. Dersom brukeren havnet i begge utvalgene, ble det trukket tilfeldig hvilken gruppe personen skulle tilhøre. Fra 2020 har Nav-fylker fått tilbud om å utvide oppfølgingsutvalget, slik at det er mulig å få representative resultater på lokalt eller regionalt nivå.1 Det er derfor betydelig flere respondenter de tre siste år enn tidligere (Nav, 2019; Nav, 2020a).
I undersøkelsen har vi benyttet et stratifisert utvalgsdesign, der vi har delt inn utvalget etter Nav-fylkene. Målet har derfor vært å oppnå måltall for de enkelte undergruppene, snarere enn en så høy svarrate som mulig. Basert på utvalgsdesignet ble 135 985 brukere tilfeldig trukket fra Navs registre til å delta i undersøkelsen. Disse fikk først tilsendt et invitasjonsbrev med lenke og passord for å svare. Brevet ble sendt digitalt. Deretter fikk de som ikke svarte to påminnelser på e-post og en siste påminnelse med digitalt brev. Telefonintervjuer ble gjennomført med en kortversjon av spørreskjemaet. I alle innsamlingskanaler har vi informert om at det er frivillig å delta, hvordan dataene behandles og hvilke rettigheter respondenten har ved deltakelse. Datainnsamlingen ble gjennomført av Lysio Research.
Under påminnelsesprosessen oppstod det utfordringer fordi påminnelsene som ble sendt til respondentene ikke fungerte som ønsket. Hos flere kunne e-postene fremstå som søppelpost eller phishing og kan ha blitt automatisk filtrert til mapper for uønsket epost. Utfordringene med påminnelse på e-post kan være en av grunnene til at det i år er noe lavere svarprosent enn tidligere år.
I etterkant har vi undersøkt om påminnelsene som kan ha bidratt til skjevheter i hvilke respondenter som svarte. For å undersøke dette sammenlignet vi brukerne som svarte på undersøkelsen før og etter den siste påminnelseseposten. Vi finner ingen vesentlige forskjeller når det gjelder kjønn, alder, utdanning, eller digital og byråkratisk kompetanse når vi sammenligner gruppene. Vi har ingen mistanke om at påminnelsene i seg selv bidro til systematisk endring av svarvilligheten mellom respondenter. Utfordringen er at den kan ha bidratt til lavere svarvillighet på tvers av respondentgrupper.
| Bruttoutvalg- brevutsendelser | 135 895 |
|---|---|
| Bruttoutsendelse - sms | 0 |
| Svarinngang web - fullstendige intervju | 12 918 |
| Svarinngang web - ufullstendige intervju | 8 320 |
| Screenet ut fra webundersøkelse (ikke vært i kontakt med NAV) | 1 641 |
| Svarinngang telefon - antall ringt | 6 990 |
| - fullførte intervju | 394 |
| - delvis fullførte intervju | 63 |
| - ønsket ikke delta | 3 313 |
| - ikke nådd | 3 220 |
| Kontaktet (svar + ufullstendige svar) | 21 695 |
| Svarrate (fullstendige svar / utvalg) | 9,8 % |
| Kontaktrate (kontakt / bruttoutvalg) | 16 % |
| Svarvillighet (fullstendige svar / kontakt) | 61 % |
Tradisjonelt regnes høye svarrater som nødvendig for at svarene skal anses representative, men nyere forskning utfordrer dette synet (Hendra & Hill, 2019). Svarraten på 10 prosent kan være tilstrekkelig for å oppnå robuste estimater i analysen (Hellevik, 2015), men det avhenger av at det er relativt tilfeldig hvem som velger å svare og at eventuelle skjevheter ikke har sterk sammenheng med svarene. Det kan være skjevheter i resultatene som ikke fullt ut løses ved vekting. Tidligere frafallsanalyser har eksempelvis vist at yngre personer er noe underrepresentert i materialet, i likhet med andre surveyundersøkelser (Hellevik, 2015). Det er også grunn til å tro at enkelte innvandrergrupper er underrepresentert i undersøkelsen (Eimhjellen, 2016, Friberg, m.fl, 2024). Andre forutsetninger blant brukerne kan også medføre skjevheter, som for eksempel brukernes byråkratiske og digitale kompetanse. I flere analyser undersøker vi om utfallene varierer basert på overnevnte kjennetegn.
Vekting
Vi benytter vektede resultater både i analyser og tabeller. Innsamlingen av dataene ble stratifisert på undergruppene Nav-fylker og brukergrupper for å få tilstrekkelig antall svar fra alle undergrupper. Som følge av dette kan noen grupper bli over- og underrepresentert i utvalget. Vi vekter for å kompensere for disse skjevhetene. Skjevheter justeres ved at noen av respondentene tillegges mer eller mindre vekt i analysen ut fra hvilken gruppe de tilhører og om gruppen er under- eller overrepresentert (Groves m.fl., 2009).
Tidligere har Personbrukerundersøkelsen blitt vektet (etterstratifisert) mot den totale populasjonen for året før for hver av undergruppene (Nav, 2019; StataCorp, 2017; Sturgis, 2004). For forvaltningsutvalget telles populasjonen som totalt antall innkomne søknader fra unike personer for den enkelte gruppe, mens tilsvarende for oppfølgingsutvalget er totalt unike antall personer som har vært registrert på ordningen i løpet av fjoråret. Siden 2020 har vi imidlertid vektet mot populasjonen slik den fremstår i perioden januar-mai samme år. Vi mener dette gir et mer reelt bilde av situasjonen når det er store bevegelser blant brukergruppene. Populasjonen fremkommer i vedlegg 7.2.
Presentasjon av funnene
I rapporten presenterer vi mange funn i «prosent» og «prosentandeler». Dette innebærer prosentandelen brukere som har svart 4-6 på en 6-punktsskala, med mindre annet er nevnt. I de fleste figurer har vi inkludert et konfidensintervall på 95 prosent, i form av streker på hver side av estimatet (for eksempel prosentandeler, gjennomsnitt eller regresjonskoeffisienter). Hensikten er å synliggjøre at det er knyttet usikkerhet til beregningene.
7.2 Vedlegg: Populasjonen for utvalgsgruppene
Last ned excel-fil med populasjon for utvalgsgruppene her
7.3 Vedlegg: Spørreskjema med deskriptiv statistikk
Last ned excel-fil med deskriptiv statistikk fra spørreskjema her
7.4 Vedlegg: Andre figurer
Figur 7.1 Brukertilfredshet: prosentandelen fornøyde fordelt etter siste søknad, 2016-2025. 95 prosent konfidensintervall. Vedlegg til kapittel 2.
Merknad: Y-aksen går fra 60 til 90 prosent.
7.5 Vedlegg: Andre tabeller
| b | SE | t | p | |
|---|---|---|---|---|
| Ventetid | 0,648 | 0,013 | 50,76 | 0,000 |
| Status i sak (fornøyd = 1) | 1,188 | 0,129 | 9,23 | 0,000 |
| Interaksjonsledd: Status i sak x Ventetid | -0,206 | 0,030 | -6,97 | 0,000 |
| Kontrollvariabel: Siste søknad (referansegruppe = dagpenger) | ||||
| Arbeidsavklaringspenger | 0,065 | 0,046 | 1,40 | 0,160 |
| Sykepenger | -0,006 | 0,051 | -0,11 | 0,909 |
| Uføretrygd | -0,127 | 0,064 | -1,99 | 0,047 |
| Økonomisk sosialhjelp | -0,143 | 0,069 | -2,07 | 0,038 |
| Tiltakspenger | -0,245 | 0,078 | -3,13 | 0,002 |
| Hjelpemiddel | 0,220 | 0,071 | 3,10 | 0,002 |
| Yrkesskade | -0,453 | 0,198 | -2,29 | 0,022 |
| Foreldrepenger | 0,026 | 0,068 | 0,38 | 0,702 |
| Kontantstøtte | 0,306 | 0,113 | 2,72 | 0,007 |
| Barnetrygd | -0,090 | 0,099 | -0,90 | 0,367 |
| Barnebidrag | -0,347 | 0,111 | -3,12 | 0,002 |
| Grunn- og hjelpestønad | 0,017 | 0,167 | 0,10 | 0,918 |
| Ytelser til familie med sykt barn | -0,205 | 0,092 | -2,23 | 0,026 |
| Stønader til enslig forsørger | 0,030 | 0,094 | 0,32 | 0,751 |
| Alderspensjon | -0,137 | 0,056 | -2,46 | 0,014 |
| Ytelser til gjenlevende | -0,247 | 0,142 | -1,74 | 0,083 |
| Konstantledd | 1,313 | 0,048 | 27,12 | 0,000 |
N = 9613. \(`R^{2} = 0,57`\).
Modellen baserer seg på spørsmål som er stilt på følgende måte: Tenk på den siste søknaden. Hvor fornøyd eller misfornøyd var du med følgende?
Avhengig variabel: Søknadsprosessen, alt i alt. Opprinnelig kodet 1 til 6, men omgjort til 0-5 i modellen, der 5 er svært fornøyd.
Uavhengig variabel: Tiden det tok fra jeg søkte til jeg fikk svar på søknaden. Opprinnelig kodet 1 til 6, men omkodet til 0-5 i modellen, der 5 er svært fornøyd.
Uavhengig variabel: Informasjonen om status på behandling av søknaden mens jeg ventet. Opprinnelig kodet 0-5, der 5 er svært fornøyd. I modellen er denne omgjort en til dummyvariabel der 0 og 1 tilsvarer henholdsvis 1-4 og 5-6 på den opprinnelige skalaen.
Kontrollvariabel: «Hva gjaldt din siste søknad til Nav?». Her er det kun mulig å oppgi ett alternativ, se vedlegg 7.3 for alternativene. Enkelte av svaralternativene er slått sammen til en fellesbetegnelse av flere ytelser. For eksempel er omsorgs-, pleie og opplæringspenger kategorisert som familie med sykt barn.
Uten inkludering av kontrollvariabelen siste søknad i modellen er regresjonskoeffisientene til ventetid, status i sak og interaksjonsleddet henholdsvis .652, 1.189 og -0.208. Inkludering av kontrollvariabelen endrer derfor ikke koeffisientene for ventetid, status i sak og interaksjonsleddet. Det er også ubetydelige endringer for SE, t og p ved inkludering av siste søknad.
Figur 3.8 viser forskjeller for søknadsprosessen som helhet blant referansegruppen, det vil si de som har søkt dagpenger som siste søknad. I praksis er dette en lik figur med en figur der siste søknad ikke er inkludert i regresjonsmodellen. Figur 3.8 er justert slik at den viser verdiene 1 til 6 istedenfor 0 til 5 slik det er kodet i regresjonsmodellen. Det betyr blant annet at verdien 0 er kodet 1 i figuren, verdien 1 er kodet 2, også videre. Justeringen gjelder for både første- og andreaksen, og benyttes for å skape koherens mellom kodingen i spørreskjemaet og tabellen i vedlegg 7.3.
Nav er organisert i tolv fylkesenheter som her kalles Nav-fylke. Vedlegg 7.2 viser de ulike Nav-fylkene.↩︎