Av: Tor Erik Nyberg og Sverre Friis-Petersen
NAV-ansatte og brukerrepresentanter engasjerer seg i arbeidet med omverdensanalysen gjennom blant annet workshops og presentasjoner på flere tidspunkter i skriveprosessen. Tidlig i løpet spurte vi alle ansatte og brukerrepresentanter om å delta i en spørreundersøkelse om omverdensanalysen. I undersøkelsen, som vi gjennomførte i juni 2022, kommer det fram at både ansatte og brukerrepresentanter mener at en rekke samfunnstrender vil påvirke NAV de neste ti årene.
Av trender som treffer offentlig sektor, trekkes digitalisering fram som den sterkeste. Samtidig kommer effektivisering, forventninger til samarbeid på tvers, brukermedvirkning, at tjenestene har effekt og at det offentlige kan håndtere uforutsette situasjoner høyt opp. Både ansatte og brukerrepresentantene ser dermed for seg at både digitalisering, tjenesteinnovasjon og kunnskapsarbeid vil endre NAV i tiden som kommer. Våre analyser viser at ansatte ser disse i sammenheng. Eksempelvis henger tjenesteinnovasjon og kunnskapsarbeid tett sammen med digitalisering.
Respondentene mener også at flere trender knyttet til folkehelsen og arbeidsmarkedet vil påvirke NAV fremover. Dette inkluderer flere med fysiske og psykiske lidelser, flere unge i utenforskap, økte krav til omstilling og manglende etterspurt kompetanse blant arbeidssøkere. I tillegg ser de for seg at aldring i befolkningen vil påvirke NAV som helhet, men i mindre grad egne arbeidsoppgaver. I sum er det altså en rekke faktorer som respondentene mener vil påvirke NAV i tiden som kommer. For en stor offentlig virksomhet, som leverer mange ulike velferdstjenester, er det kanskje ikke så overraskende at det er både en mengde og bredde i trendene som blir trukket frem.
Likevel er det noen mulige trender som respondentene mener vil påvirke NAV kun delvis, deriblant internasjonal konflikt, økt arbeidsinnvandring, økt politisk polarisering og lavere tillit til det offentlige. Felles for disse er at det er stor usikkerhet om de inntreffer, og i tilfelle hvordan. Om én eller flere av trendene skulle slå til med «full kraft», vil det imidlertid også kunne få store følger for NAVs arbeid.
Blant ansatte, er tilbakemeldingene på NAVs omverdensanalyse stort sett positive. Analysen har i løpet av de siste årene blitt mer kjent i organisasjonen. Arbeidet er mest kjent blant ledere, samtidig setter stadig flere medarbeidere seg inn i analysen. Analysen brukes både til planleggings- og strategiarbeid, i samarbeid med andre etater og i veiledningsarbeid.
Innledning
I forbindelse med oppdateringen av omverdensanalysen sendte vi i juni 2022 en spørreundersøkelse til alle ansatte i NAV. En likelydende undersøkelse ble sendt til brukerrepresentanter i NAVs sentrale og lokale brukerutvalg. Undersøkelsene omhandler hvordan ansatte og brukerrepresentanter ser for seg framtidens utfordringer for NAV generelt, og for egne arbeidsoppgaver. I tillegg belyser undersøkelsen kjennskap til, og nytten av, omverdensanalysen.
Kapitlet presenterer og drøfter utvalgte resultater fra undersøkelsene. I den siste delen beskriver vi metode og datainnsamling.
Både endringer på arbeidsmarkedet og tjenesteinnovasjon vil påvirke NAV fremover
I undersøkelsen ble ansatte og brukerrepresentanter bedt om å vurdere i hvilken grad 20 mulige samfunnstrender vil påvirke NAV som helhet, og ens egne arbeidsoppgaver, de kommende ti årene. For brukerrepresentantene ble det presisert at det gjaldt arbeidsoppgavene i brukerutvalget. Respondentene kunne svare på en trepunkts skala: 1 «lite», 2 «noe» og 3 «mye».
Det er i hovedsak samsvar mellom ansattes og brukerrepresentanters vurderinger av hva som vil påvirke NAV som helhet. Når det gjelder arbeidsoppgaver, er bildet også mye av det samme, men brukerrepresentantene mener at arbeidet i brukerutvalget generelt sett blir mer påvirket av trendene. Det er ikke så overraskende: Ansattes oppgaver er ofte mer spesialiserte, mens brukerutvalgene kan behandle en rekke saker som angår ulike deler av NAVs arbeid (Nyberg mfl. 2021). For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i de ansattes vurderinger, men avslutningsvis kommenterer vi signifikante forskjeller.
De ansattes vurderinger gjengis i figur 10.1. Ingen av samfunnstrendene er vurdert å påvirke NAV lite. Det kan skyldes at de 20 mulige samfunnstrendene ble vurdert som mulig relevante for NAV på forhånd, men også at ansatte erfarer at NAV ofte påvirkes direkte eller indirekte av samfunnsendringer, eksempelvis reformer i offentlig sektor og endringer i arbeidsmarkedet. I det følgende knytter vi noen kommentarer til resultatene, både ut fra figuren og en faktoranalyse. Faktoranalysen gjør det mulig å knytte svarene i undersøkelsen til underliggende faktorer. I faktoranalysen er de fleste av vurderingene knyttet til fire grove dimensjoner som vi i det påfølgende bruker til å sette enkelttrendene inn i et større perspektiv.
Den første dimensjonen handler om hvordan NAV utvikler seg for å løse sitt samfunnsoppdrag. Blant trendene er det digitalisering av offentlige tjenester som antas å påvirke NAV mest fremover, både når det gjelder NAV som helhet, og egne arbeidsoppgaver (figur 10.1). Digitalisering berører både hvordan brukere har kontakt med NAV, ansattes arbeidsmåter, og samhandling. Faktoranalysen tilsier at digitalisering inngår i samme dimensjon som effektivisering/innstramming av offentlig sektor, økte forventninger til samarbeid på tvers, til brukermedvirkning, til at tjenestene har effekt, og at offentlig sektor kan håndtere uforutsette situasjoner. I praksis betyr dette at ansatte ofte nevner mange av disse trendene samtidig, så vi kan slå fast at ansatte forventer store endringer fremover. Digitalisering er kanskje den mest åpenbare endringen. Samtidig trekker mange fram samarbeid med andre etater og mener det blir økte forventninger til effekt av tjenestene. Digitalisering knyttes altså til andre former for tjenesteinnovasjon og kunnskapsarbeid. Digitalisering vil ha en naturlig rolle i alle aspekter, men det dreier seg ikke «kun» om å digitalisere eksisterende løsninger (kapitel 5 og 6).
En kunne kanskje forvente at sentralisering av offentlige tjenester passer inn i det overnevnte bildet, men ansatte regner ikke med at denne (mulige) samfunnstrenden kommer til å påvirke NAV mye. Denne trenden har heller ingen særlig sammenheng med de andre trendene. Det kan skyldes at mange enheter i NAV allerede har vært gjennom betydelige sentraliseringsprosesser de siste årene, og at det dermed er færre pågående prosesser enn før. I tillegg har dagens regjering i mindre grad enn den forrige tatt til orde for sentralisering. I kapittel 3 omtaler vi imidlertid hva endringer i bosettingsmønster kan bety for NAVs organisering.
Kilde: NAV
Aldring av befolkningen kommer også høyt opp på listen over hva som vil påvirke NAV som helhet, men ligger betydelig lavere enn faktorer som vil påvirke arbeidsoppgavene. Dette er kanskje den samfunnstrenden som det er minst tvil om (kapittel 3). Den vil påvirke både den demografiske sammensetningen av arbeidsmarkedet og den økonomiske bærekraften til velferdsstaten. Det kan forklare hvorfor ansatte mener aldring i så stor grad vil påvirke NAV i årene fremover. Selv om alderspensjonister er blant de største brukergruppene i NAV, er det likevel relativt få ansatte som arbeider på området. Dette kan forklare hvorfor ikke flere mener aldring vil påvirke egne arbeidsoppgaver. Ansatte ved NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og de som jobber i enheter som saksbehandler alderspensjons- og uføresøknader mener i større grad enn andre at deres arbeidsoppgaver blir påvirket av aldring av befolkningen. Denne trenden står for seg selv, altså inngår den ikke sammen med andre trender.
Den andre og tredje dimensjonen er henholdsvis helse og arbeidsmarked. Helsedimensjonen knytter seg til flere med fysiske og psykiske lidelser og flere unge i utenforskap, som kommer høyt opp når det gjelder påvirkning på NAV. Denne dimensjonen har også sammenheng med økt fattigdom, som kan være en konsekvens av utenforskap. Ansatte som vurderer påvirkningen av disse samfunnstrendene høyt, har også en tendens til å være mer bekymret for at det blir lavere tillit til offentlig sektor. Det gir mening, siden økt fattigdom og utenforskap kan resultere i økte ulikheter, mer polarisert debatt og lavere tro på at det offentlige klarer å håndtere utfordringer. Trendene omtales nærmere i kapitlene 8 og 9.
Omstilling, manglende kompetanse og mangel på arbeidskraft inngår i arbeidsmarkedsdimensjonen. Økt omstillingstakt er isolert sett høyest blant disse, men det er naturlig å tenke seg at omstilling vil få konsekvenser for både mismatch og mangel på arbeidskraft, i det minste når arbeidsmarkedet er stramt (kapittel 4). Mange trender relatert til både helseutfordringer og arbeidsmarkedsforhold vurderes altså til å få konsekvenser for NAVs arbeid fremover.
Mot bunnen av figuren finner vi en del trender som ifølge de ansatte i mindre grad vil prege NAV i årene fremover. Det gjelder internasjonal konflikt, grønt skifte, økt arbeidsinnvandring, økt politisk polarisering og lavere tillit til det offentlige. Disse knytter seg til den fjerde og siste dimensjonen. Felles for disse er kanskje at det er stor usikkerhet knyttet til om de blir viktige framover, og i tilfelle hvordan (kapitlene 4 og 9). Eksempelvis må ikke økt internasjonal konflikt uten videre føre til flere flyktninger i Norge. Grønt skifte berører trolig omstilling i arbeidsmarkedet mer enn det påvirker NAV direkte. Dette reflekteres i at det grønne skiftet er blant de trendene som ansatte mener at egne arbeidsoppgaver vil bli minst påvirket av. Skulle enkelte av trendene slå til med full kraft, vil det imidlertid kunne få store følger for NAVs arbeid; eksempelvis en større flyktningkrise i Europa. Sterke økonomiske nedgangstider i Europa, men ikke i Norge, vil kunne føre til økt arbeidsinnvandring. De som vurderer disse aspektene høyt, vurderer samtidig i høyere grad enn andre at det blir flere fattige og økt politisk polarisering. Dette kan, som nevnt over, igjen knyttes til økte ulikheter i samfunnet.
Som nevnt er det stort sett sammenfall mellom ansattes og brukerrepresentanters vurderinger av hvilke samfunnstrender som vil påvirke NAV helhetlig sett fremover, men med enkelte unntak. Brukerrepresentanter mener i større grad enn ansatte at økt mangel på arbeidskraft og lavere tillit til offentlig sektor vil påvirke NAV. Ansatte mener i noe større grad enn brukerrepresentanter at innstramming/effektivisering vil påvirke. Brukerrepresentantene kan sies å være et bindeledd mellom brukerne og NAV når det gjelder brukermedvirkning på systemnivå (Nyberg mfl. 2021). Mange er godt orienterte om både NAVs drift, strategi og ambisjoner, og hvordan brukerne oppfatter NAV. Det er dermed interessant å merke seg at representantene er mer bekymret for at det blir lavere tillit til offentlig sektor enn de ansatte er. Når det er sagt, kommer denne bekymringen også langt ned på listen blant brukerrepresentantenes vurderinger. Det mest iøynefallende når det gjelder de ansattes og brukerrepresentantenes vurderinger er derfor ikke disse små variasjonene, men hvor stor enighet det er om hva som vil påvirke NAV fremover.
På grunn av at vi bruker en ny metode (se siste del), har vi denne gangen ikke tidsserier på analysen. Vi kan altså ikke fastslå om det er noen trender som vurderes som mer eller mindre viktige siden forrige spørreundersøkelse fra 2020 (NAV 2021). En grov sammenligning tilsier imidlertid at det er mange «gjengangere» blant samfunnstrendene som topper skalaen, eksempelvis digitalisering, aldring og arbeidsmarkedsutfordringer. Det ser samtidig ut til at økte forventninger til samarbeid på tvers av sektorer og til brukermedvirkning har blitt viktigere, sammenlignet med forrige gang. Tre samfunnstrender som ikke var med i forrige undersøkelse framstår også som relativt viktige: økte forventninger til at offentlige tjenester har effekt, at det offentlige kan håndtere uforutsette situasjoner (altså beredskap), og flere fattige.
Omverdensanalysen påvirker NAVs prioriteringer
En av hensiktene med omverdensanalysen er at den skal inngå i NAVs interne arbeids- og planleggingsprosesser. Her ser vi nærmere på ansattes kjennskap til omverdensanalysen, hvordan de blir kjent med analysen, hvor nyttig den oppleves og om de mener den påvirker NAVs prioriteringer.
Totalt svarer 63 prosent av de ansatte positivt når de blir spurt om de kjenner til NAVs omverdensanalyse (4–6 på en sekspunktskala). Tilsvarende i 2018 og 2020 var 43 og 52 prosent. Det er altså stadig flere som har kjennskap til analysen. Økningen finner vi i de fleste deler av NAV. Analysen er best kjent i Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAVs fylkesenheter. Analysen er også relativt godt kjent på NAV-kontorer. Om vi kun ser på svarene fra ansatte ved NAV-kontorer ved hjelp av en flernivåanalyse, ser vi at kjennskap til omverdensanalysen varierer både med fylkes- og kontortilhørighet (nivåene forklarer henholdsvis 3 og 4 prosent av variasjonen). Det tyder på at analysen vektlegges noe ulikt både i det enkelte resultatområde og det enkelte NAV-kontor.
På den ene siden er det ikke så overraskende at stadig flere ansatte får kjennskap til en analyse som utgis annethvert år. På den andre siden kunne vi forventet nedgang eller stillstand dersom nye versjoner av analysen ikke ble mottatt med interesse i organisasjonen. Altså kan det tolkes som at det er relativt stor interesse for omverdensanalysen blant NAVs ansatte. Dette underbygges av at økningen i andelen ansatte som kjenner til omverdensanalysen er betydelig større enn økningen i andelen som kjenner til NAV-magasinet MEMU og tidsskriftet Arbeid og Velferd. Omverdensanalysen er den mest kjente blant disse.
Omverdensanalysen er best kjent blant ledere: 89 prosent svarer positivt. Deretter kommer tillitsvalgte og verneombud (73 %) og medarbeidere (58 %). Gitt at omverdensanalysen skal bidra til mer treffsikre strategier og planer, er det naturlig at analysen er best kjent blant ledere. De siste årene har den samtidig blitt vesentlig mer kjent blant medarbeidere (figur 10.2). Det kan skyldes at medarbeidere har blitt mer involvert i strategi- og planleggingsprosesser, at omverdensanalysen i økende grad benyttes i slike prosesser, og/eller at analysen blir brukt også i andre sammenhenger. Eksempelvis svarer en del ansatte at omverdensanalysen blir brukt i deres veiledningsarbeid overfor brukere (se under).
Kilde: NAV
65 prosent svarer positivt på at omverdensanalysen er nyttig for deres arbeidssted, opp fra 52 og 54 prosent i henholdsvis 2018 og 2020. Andelen er størst blant ledere (90 %) og noe lavere blant medarbeidere og tillitsvalgte (73–76 %). Ikke overraskende er det enhetene hvor analysen er best kjent, som også mener at nytten er størst: NAVs fylkeskontorer (80 %) og direktoratet (70 %). Her har vi tatt med «vet ikke»-andelen i beregningene, siden den er på 12 prosent. Andelen som svarer «vet ikke» var større før, 26 prosent. Altså tar flere ansatte nå stilling til nytten av analysen.
Vi spurte de respondentene som svarte positivt på spørsmålet om omverdensanalysen er nyttig, om de ville skrive noen ord om hvordan den er nyttig for deres arbeid. Det viser seg at den inngår i flere ulike kontekster. Mange svarer at den er nyttig for å holde seg orientert, at den gir retning for planlegging og prioritering og at den kan brukes til å peke på utviklingen i framtidige saksmengder og internt kompetansebehov. En del nevner at den brukes til å dele kunnskap med samarbeidspartnere, og at den legges til grunn i ulike søknadsprosesser (for eksempel om prosjektmidler). En del svarer også at det er et nyttig dokument for å kunne heve seg over hverdagens detaljer: at den gir «forståelse av helheten og ikke bare eget arbeid». Selv om analysen er rettet mer mot planlegging og strategi, svarer også en del veiledere at de bruker analysen i den arbeidsrettede oppfølgingen av brukere, blant annet for å gi råd om tiltak, utdanning og karrierevalg.
61 prosent av de ansatte svarer positivt på at omverdensanalysen påvirker NAVs prioriteringer, opp fra 45 prosent i 2020. Her er det enda flere som svarer «vet ikke»: 21 prosent. Før var «vet ikke»-andelen 38 prosent, noe som kanskje kan forstås som at det har blitt tydeligere for respondentene hvordan analysen påvirker NAV. Blant lederne er det kun 6 prosent som svarer «vet ikke» og 81 prosent som svarer positivt. Sistnevnte andel var 73 prosent i 2020.
Det er naturlig nok sammenheng mellom kjennskap til analysen, opplevd nytte og opplevd betydning for NAVs prioriteringer. Det er trolig av betydning for nytten og prioriteringer at mange ansatte har kjennskap til innholdet i omverdensanalysen, slik at denne kan trekkes inn i relevant planleggings- og strategiarbeid ved behov. Det underbygger at formidling av analysen er viktig for at analysen skal få innvirkning.
Ansatte har blitt kjent med omverdensanalysen på ulike måter (figur 10.3). Den mest hyppige er presentasjon på møte og nyhetssak (begge om lag 30 %), mens om lag 20 prosent svarte at de har lest rapporten. En betydelig andel svarer at de ikke husker. Sammenlignet med forrige gang, er det presentasjon, nyhetssak og video som har økt mest blant formidlingskanalene. De som svarte at de har «svært lite» kjennskap til analysen, fikk ikke dette spørsmålet.
Kilde: NAV
Om vi ser bort fra husker ikke/vet ikke, har ansatte i gjennomsnitt blitt kjent med omverdensanalysen gjennom 1,6 av de overnevnte formidlingsformene. De som mener at de er svært godt kjent med analysen, har i gjennomsnitt brukt litt over to ulike kilder. Om vi ser formidlingskanalene opp mot i hvor stor grad ansatte sier de har kjennskap til analysen, finner vi at de som leser rapporten i størst grad opplever at de har kjennskap til analysen (figur 10.4). Rapporten har naturlig nok stor verdi for de som vil sette seg inn i detaljene i omverdensanalysen, mens de andre kanalene er egnet til å gi et mer overordnet blikk på hva analysen dreier seg om.
Råd til de som oppdaterer omverdensanalysen
I undersøkelsen ba vi ansatte og brukerrepresentanter om kommentarer til arbeidet med omverdensanalysen. Blant de som i liten grad kjenner til analysen, skriver flere at analysen bør formidles bredere, mer lettfattelig og brukes mer aktivt i egen enhet. Enkelte spør seg om brukerne bør få en tilsvarende undersøkelse (en tilsvarende ble riktignok sendt til brukerrepresentanter). Noen svarer at det er vanskelig å spå fremtiden og at spørsmålene i undersøkelsen til ansatte bør omformuleres.
Blant de som kjenner analysen godt er det mange positive kommentarer til arbeidet. Samtidig er det flere som etterlyser mer infografikk og at tallene kan brytes ned på lavere geografiske nivåer enn det nasjonale. Enkelte mener analysen burde ha flere eksempler å vise til og i større grad belyse hvordan trendene kan slå ut i folks dagligliv. Noen foreslår at vi bør dykke ned i enkelte temaer hvert år, framfor å oppdatere «alt». Enkelte påpeker at det er stor usikkerhet ved analysen, kanskje mer enn før, og at mulige alternative utviklingstrekk bør synliggjøres.
Noen etterspør verktøy, slik at eksempelvis NAV-kontorer kan utføre egne omverdensanalyser, og andre mener at vi i større grad bør synliggjøre hvordan analysen brukes på ulike steder i organisasjonen. Noen mener at ledere i liten grad forholder seg til, eller snakker om, analysen sammen med ansatte, og noen foreslår at resultatene i større grad bør reflekteres i virksomhetsstrategi, mål- og disponeringsbrev og driftsøkonomien. Flere skriver at analysen bør holdes «varm» mellom publiseringstidspunktene, slik at den i større grad kan brukes i det daglige arbeidet.
Nærmere om metode
Funnene i kapitlet baserer seg på spørreundersøkelser som ble sendt ut til ansatte og brukerrepresentanter i juni 2022.
Undersøkelsen til ansatte ble sendt ut til 23 146 personer i begynnelsen av juni. Som i 2020, ble det ikke sendt påminnelser til de som ikke svarte. Svarprosenten er 16 (ikke korrigert for fravær). Svarprosenten er lavere enn forrige undersøkelses 21. Det skyldes kanskje at 2022-undersøkelsen ble sendt ut like før sommeren, mens 2020-undersøkelsen ble sendt ut om høsten. Men det kan også skyldes en mulig nedadgående trend i svarprosenten på spørreundersøkelser generelt. Svarprosenten var høyest blant ansatte ved NAV Kontroll, NAV Fylke og NAV Klageinstans (23–28 %) og lavest ved NAV Kontaktsenter, Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV-kontor (13–17 %). Dette er om lag det samme mønsteret som tidligere. Analyseresultatene er ikke vektet. På tross av lavere svarprosent, vil svarene fra ansatte ved NAV-kontorene uansett bli dominerende i analysen. Ansatte ved NAV-kontorene utgjør 59 prosent av de som mottok undersøkelsen og nær halvparten av de som svarte.
Det er vanskelig å si i hvor stor grad undersøkelsen er representativ for alle ansatte i NAV. Variablene alder, lederstilling og resultatområde ser ut til å forklare om lag 11 prosent av variasjonen i spørsmålet kjennskap til omverdensanalysen. Vekting av disse kjennetegnene kunne bidratt til å endre resultatene noe, men ikke mye. Et større problem for representativiteten oppstår dersom svartilbøyeligheten varierer systematisk med om ansatte kjenner til omverdensanalysen eller ikke (Hellevik 2015). Størrelsen på denne mulige effekten vet vi lite om. Det kan eksempelvis føre til at de som kjenner godt til omverdensanalysen i større grad velger å svare og dermed blir overrepresentert i dataene. Det kan være en alternativ forklaring til funnet om at omverdensanalysen blir stadig mer kjent blant de ansatte. Denne mulige effekten er nok likevel ikke så stor at den alene vil forklare de positive funnene over.
NAV har ikke et sentralt register over brukerrepresentanter. I 2020 ble undersøkelsen til brukerrepresentanter distribuert på epostadresser som ble innhentet på forhånd i forbindelse med en annen undersøkelse. Denne gangen ble undersøkelsen distribuert ved at enheter i NAV ble bedt om å videresende en lenke til brukerrepresentantene. Denne distribusjonsmetoden har mange svakheter, eksempelvis er det sannsynlig at mange i målgruppen ikke mottok invitasjon til å delta, og det er ikke mulig å sende ut påminnelser på en god måte. Dette forklarer hvorfor vi denne gangen kun har 62 svar fra brukerrepresentantene, ned fra 222 forrige gang. Selv om usikkerhetene er store, ser vi at representantenes svar i stor grad samsvarer med de ansattes.
Som nevnt over, har vi endret metoden for de to hovedspørsmålene i undersøkelsen, altså i hvor stor grad respondenten mener at de utvalgte trendene vil påvirke NAV, og egne arbeidsoppgaver i årene fremover. Tidligere ba vi respondenten om å velge inntil tre samfunnstrender og vi laget en rangering basert på andelene. Denne gangen har vi bedt om vurdering på hver enkelt trend, som er forevist respondenten ved randomisering. Dette har den konsekvens at vi ikke kan sammenligne svarene direkte med forrige gang. Omleggingen vil imidlertid framover gi oss handlingsrom til å fjerne og legge til samfunnstrender, uten å bryte tidslinjene. Altså bidrar metodeendringen til mer fleksibilitet.
Kilder
Hellevik, Ottar (2015) “Hva betyr respondentbortfallet i intervjuundersøkelser?”. Tidsskrift for samfunnsforskning, 56 (2), 211-231.
NAV (2021) NAVs omverdensanalyse 2021. Utvikling, trender og konsekvenser fram mot 2035. NAV-rapport 1/2021. www.nav.no/omverdensanalyse
Nyberg, Tor Erik, Sverre Friis-Petersen, Stine Renate Otterbekk og Anders Thorgersen (2021) “Kritiske diskusjoner gir opplevd medvirkning - En analyse av NAVs brukerutvalg”. Arbeid og velferd (1), 111-128.