7 Levekår
Av: Jorunn Furuberg
7.1 Innledning
Levekår handler om ressursene den enkelte disponerer, og hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene for å skape gode liv for seg og sine. Begrepet levekår blir brukt både i folketrygdloven og i lov om sosiale tjenester. Ytelsene og ordningene NAV forvalter er viktige for å sikre levekårene til grupper som av ulike grunner trenger inntektssikring. Gjennom forvaltningen av folketrygden skal NAV bidra til økonomisk trygghet og til «utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer» (folketrygdloven § 1). NAV forvalter lov om sosiale tjenester, som utgjør samfunnets siste sikkerhetsnett. Ifølge sosialtjenesteloven § 1 har NAV et ansvar for å «bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet».
Hva slags type levekår en husholdning vil være i stand til å oppnå, har en sterk sammenheng med husholdningens samlede inntekt. Levekår vil også være påvirket av andre faktorer, som formue og personlige ressurser som sosialt nettverk og familie. Husholdningens inntekt vil for de fleste være det som har mest å si for levestandarden, og utviklingen i realinntekt sier noe om utviklingen i levekår for husholdninger. Inntekt gir tilgang til materielle ressurser som mat, klær, bolig, transport og andre nødvendige goder. Tilgang til helsetjenester og utdanning er også viktig for gode levekår. Disse tjenestene er i stor grad tilgjengelig i Norge uavhengig av husholdningenes inntekt.
I tillegg handler levekår om hvordan folk opplever at de har det, hvilken livskvalitet de har og hvor tilfreds og lykkelige de er. Levekår består både av goder og ressurser som man til en viss grad kan bestemme over selv, men også ressurser i omgivelsene og tilgjengelighet til private og offentlige tilbud.
Norge er et av verdens rikeste land, og den økonomiske veksten har over mange år gitt økte realinntekter for de fleste. Sammenliknet med andre land har vi i stor grad klart å opprettholde jevn inntektsfordeling med relativt små forskjeller i levekår. Det skyldes vedvarende høy sysselsetting og lav ledighet, samt at skattesystemet, velferdsordningene og det inntektspolitiske samarbeidet har medvirket til å fordele inntektene slik at forskjellene blir mindre enn i andre land.
Kilde: SSB
Økonomisk sett har det vært en økning i velstanden for alle inntektsgrupper de siste tiårene. Figur 7.1 viser utviklingen i inntekt etter skatt per forbruksenhet for gjennomsnittet av alle personer, og gjennomsnittet av de 20 prosentene (kvintilene) med høyest og lavest inntekt. I perioden 1986 til 2020 har gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for befolkningen som helhet, vokst med 91 prosent. For femdelen med høyest inntekt var veksten 112 prosent, og blant femdelen med lavest inntekt 70 prosent. Alle inntektsklasser har opplevd vekst i realinntekten de siste 10 til 15 årene sett under ett, men de siste 5 –6 årene har realinntekten økt sakte, og det har tatt tid å hente opp nedgangen i 2016. I 2020 hadde kvintilen med høyest inntekt litt høyere inntektsnivå enn tilsvarende gruppe i 2014. For de 20 prosentene nederst i inntektsfordelingen har utviklingen i realinntekt vært svak etter oljeprisfallet, og i 2020 var inntekten i denne gruppen så vidt større enn for tilsvarende gruppe i 2013.
For de siste tiårene sett under ett, har Norge hatt en velstandsvekst i alle inntektsgrupper, og vi har ikke hatt noen perioder med betydelig nedgang i realinntekten, selv om realinntekten har vokst sakte de siste årene (figur 7.1). Likevel har mye endret seg for husholdningene det siste året. Økte priser og renter gjennom 2022 har ført til en betydelig økning i utgifter til livsopphold. Særlig har prisen på strøm, drivstoff og matvarer økt. Økt husleie og renter har ført til økte boutgifter. SSB har beregnet at en gjennomsnittshusholdning i 2022 fikk en netto økning i utgifter på 18 000 kroner. Det vil si at utgiftene til en gjennomsnittshusholdning øker med 18 000 kroner når en har trukket fra beregnet inntektsøkning (Lian mfl. 2022). Husholdninger nederst i inntektsfordelingen fikk størst relativ økning i utgiftene. Utgiftsøkning på strøm, drivstoff og matvarer utgjør en større andel av inntekten for de med lavinntekt, mens renteøkningen har mer å si for husholdninger med høy inntekt.
Det er stor usikkerhet om utviklingen i årene som kommer. Utfordringene vil bli størst dersom vi får en situasjon der inntektsforskjellene øker i kombinasjon med lav økonomisk vekst. Omstillinger på arbeidsmarkedet og endringer i kompetansebehov som følge av blant annet teknologisk utvikling, kan gi økte inntektsforskjeller, særlig dersom omstillingene fører til vedvarende ubalanse på arbeidsmarkedet (kapittel 4.2). En mulig fortsatt høy tilstrømming av flyktninger kan også gi økte forskjeller (kapittel 3.4). Det er flere forhold som kan føre til lavere økonomisk vekst framover (kapittel 4.3): Svakere vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder, risiko for fortsatt krig og konflikt, og at sikkerhet og beredskap har kommet høyere på dagsorden på bekostning av økonomisk effektivitet i internasjonal handel. Det vil kunne føre til et mer varig brudd i den langsiktige trenden med vekst i realinntekten for medianhusholdningene og gruppene med lav inntekt.
Kombinasjonen av større forskjeller i inntekt, lav generell inntektsvekst, og eventuelt at høy prisvekst og høyt rentenivå vedvarer, vil mest sannsynlig føre til at flere husholdninger må søke om bistand fra NAV. Flere kan få behov for økonomisk sosialhjelp, enten som et tillegg til arbeidsinntekt eller en statlig trygdeytelse, eller som eneste inntektskilde. Trolig vil også flere søke om andre former for bistand, som økonomisk rådgivning eller hjelp til å finne bolig.
7.2 Relativ lavinntekt og levekår
I Norge har vi ingen offisielle mål på fattigdom. SSBs mål på vedvarende lavinntekt, EU-60, omtales ofte som et mål på fattigdom, eller risiko for fattigdom. Det er viktig å merke seg at dette målet på lavinntekt er et relativt mål. Dersom medianinntekten øker, vil også lavinntektsgrensa øke. Det betyr at personer som før denne økningen hadde inntekt rett over lavinntektsmålet, nå kan bli definert i lavinntektsgruppen - selv om de kan ha like høy eller høyere realinntekt enn før økningen. På samme måte kan en nedgang i medianinntekten føre til at personer som tidligere hadde inntekt under lavinntektsmålet, ikke lenger tilhører lavinntektsgruppen, selv om inntekten ikke øker eller går ned.
7.3 Unge voksne og innvandrere mest utsatt for lavinntekt
I befolkningen sett under ett, hadde 9,9 prosent varig lavinntekt i perioden 2019–2021 når vi tar utgangspunkt i EU-60-målet på lavinntekt (Figur 7.2).
Kilde: SSB
Tidligere var andelen med lavinntekt høyest blant de eldste. De siste årene har dette endret seg, og fra 2016 har andelen med varig lavinntekt blant personer 67 år og eldre ligget under gjennomsnittet i befolkningen. Årsaken er at de store etterkrigskullene som har hatt høy yrkesdeltakelse, og dermed relativt høy pensjonsopptjening, har blitt pensjonister. En stadig lavere andel av pensjonistene har minstepensjon. I desember 2022 hadde 13,2 prosent av alderspensjonistene minste pensjonsnivå, mot 21,7 prosent i desember 2012 (NAV 2022).
De siste årene har andelen med varig lavinntekt gått ned i alle aldersgrupper under 50 år. Andelen med lavinntekt er høyest blant unge mellom 18 og 34 år. De siste årene har andelen gått litt ned også i denne aldersgruppen, og i 2021 var 14,1 prosent av de mellom 18 og 34 år i lavinntektsgruppen. Den høye andelen unge med lavinntekt skyldes trolig at flere har en periode med ustabil yrkestilknytning eller deltidsarbeid før de lykkes med å etablere seg stabilt i arbeidslivet. En annen forklaring er at finanskrisen i 2008 spesielt rammet sysselsettingen blant unge. Den store etterspørselen etter arbeidskraft i etterkant av koronapandemien førte til at sysselsettingsandelen blant unge under 30 år i 2021 var på det høyeste nivået på 14 år. Andelen unge utenfor både arbeid og utdanning var på det laveste nivået siden 2008 (Pettersen 2022). Dette kan være med på å forklare nedgangen i andelen med lavinntekt blant de yngste voksne.
I 2021 tilhørte 11,3 prosent, eller 110 700 barn, en husholdning med vedvarende lavinntekt. Dette er en like stor andel som i 2018, og en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra toppnivået i 2019 og 2020. Etter en periode med dels kraftig vekst i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, er det første gang på 10 år at vi ser en nedgang i denne andelen (Normann og Epland 2023). Barn med innvandrerbakgrunn og barn i husholdninger med eneforsørger er overrepresentert blant de med lavinntekt. Voksne i lavinntektsfamilier med barn kjennetegnes ved at de har svak tiknytning til arbeidsmarkedet. De har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid (Grini og Pettersen 2021). Barn i lavinntektsfamilier har dårligere levekår enn andre barn på flere områder (Fløtten og Nilsen 2020). De opplever blant annet oftere materielle mangler, deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har oftere dårlige boforhold. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har mindre sannsynlighet enn andre barn for å fullføre videregående skole og få seg jobb senere . Imidlertid er det flere norskfødte med innvandrerforeldre i lavinntektsgruppen som fullfører videregående skole, sammenlignet med andre barn i lavinntektsgruppen (Ekren og Grendal 2021).
Innvandrere er overrepresentert i lavinntektsgruppen. Andelen med lavinntekt økte blant alle personer med innvandrerbakgrunn i perioden 2011 til 2018, etter en liten nedgang i årene etter 2007 (figur 7.3). Fra 2018 til 2020 lå andelen med varig lavinntekt i denne gruppen stabilt på det høyeste nivået vi har tall for, på 29 prosent. I 2021 falt andelen med varig lavinntekt blant alle med innvandrerbakgrunn til 27 prosent, samme nivå som i 2013.
Kilde: SSB
Andelen med varig lavinntekt er størst blant de med landbakgrunn fra Afrika, Asia, Øst Europa utenom EU, Latin-Amerika og Oceania utenom Australia og New Zealand. Fra 2014 til 2020 var andelen med varig lavinntekt stabil på 32 prosent i denne gruppen, og i 2021 var det en nedgang til 30 prosent. Imidlertid er det stor forskjell avhengig av landbakgrunn. Andelen med lavinntekt er høyest for innvandrere fra de landene der det kommer mange flyktninger fra, og er avhengig av botid i Norge. Mange nyankomne flyktninger vil være avhengig av introduksjonsstønad og økonomisk sosialhjelp de første årene i Norge. Tall fra 2020 viser at 47 prosent av innvandrere med botid på tre år var å finne i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mens andelen var 21 prosent for de med lang botid, definert som ti år eller lengre. Noen innvandrergrupper har høy andel med lavinntekt, til tross for lang botid. Blant innvandrere fra Somalia er andelen 59 prosent, Syria 42 prosent og Irak 41 prosent (Hattrem 2022).
Utviklingen i andelen innvandrere med lavinntekt vil spesielt avhenge av hvor mange flyktninger som kommer til Norge, og hvilke land flyktningene kommer fra. Fra krigen i Ukraina startet i mars i fjor, har 41 600 ukrainske flyktninger søkt om kollektiv beskyttelse i Norge (UDI 2023a, tall per 6. mars 2023). Det er vanlig at flykninger har lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen de første årene etter ankomst. Det er usikkert hvordan ankomsten av ukrainske flyktninger kommer til å påvirke antallet med lavinntekt i tiden framover. Det avhenger av flere forhold, blant annet om flyktningene blir værende i Norge over tid, og hvor langvarig krigen blir. Uansett vil det bli en viktig oppgave for NAV å bidra til integrering av flyktningene i arbeidslivet i tiden framover. Mange vil trenge oppfølging og tiltak fra NAV etter at de er ferdig med introduksjonsprogrammet.
7.4 Få med lavinntekt blant husholdninger med stabil yrkestilknytning
Blant alle personer i alderen 25–65 år som tilhørte en husholdning uten yrkestilknytning i løpet av treårsperioden 2018–2020, hadde 48 prosent lavinntekt (Hattrem 2022). Blant husholdninger med ett medlem med yrkestilknytning i minst ett av de tre foregående årene, var andelen med lavinntekt også høy, det vil si 40 prosent. I husholdninger med ett medlem med yrkestilknytning i alle tre årene, var andelen med vedvarende lavinntekt 6 prosent. Dette indikerer at det først og fremst er varig arbeid som forhindrer vedvarende lavinntekt. Fra 2011 er det blitt sterkere sammenheng mellom lavinntekt og manglende yrkestilknytning. Det er usikkert hva det skyldes, men det kan henge sammen med at mottakere av trygdeytelser oftere enn før har lavere tidligere yrkestilknytning og dermed har opptjent lavere ytelser. I tillegg har enkelte minstesatser for arbeidsavklaringspenger blitt redusert (gjelder personer under 25 år og personer som tidligere mottok såkalt «ung ufør»-tillegg). En annen forklaring kan være at flere bor alene (Sørlien 2022). For personer i husholdninger med stabil yrkestilknytning, er det små endringer i andelen med lavinntekt i denne perioden. For å unngå levekårsproblemer som følge av lavinntekt, er NAVs arbeidsrettede tjenester viktig for å bistå personer som har behov for tiltak eller andre tjenester fra NAV for å få eller beholde arbeid.
7.5 Høy andel med lavinntekt blant mottakere av NAV-ytelser
Mottakere av ulike stønader fra NAV er blant gruppene som i størst grad opplever lavinntekt. Dette må sees i sammenheng med at husholdninger med svak yrkestilknytning er sterkt overrepresentert blant husholdninger med lavinntekt. Mange av NAVs ytelser er kortvarige, for NAVs brukere er det derfor hensiktsmessig å se på årlig lavinntekt, det vi si hvor stor andel som er under lavinntektsgrensen i et gitt år, heller enn varig lavinntekt, der man vurderer dette over en 3-årsperiode. Andelen med årlig lavinntekt avhenger blant annet av sammensetningen av gruppen, om de har annen inntekt ved siden av (for eksempel lønn fra arbeid), og hvor stor del av året de har mottatt ytelsen. Denne andelen er høyest for personer i husholdninger der hovedinntektstaker mottar supplerende stønad og kvalifiseringsstønad (figur 7.4.). Alderspensjonister hadde en betydelig nedgang i andelen med lavinntekt i perioden fram til 2017, da 9,5 prosent av alderspensjonistene var i lavinntektsgruppen. Andelen med årlig lavinntekt blant alderspensjonister var 9,8 prosent i 2021, det er 0,9 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. Gruppen blant alderspensjonistene som er aleneboende og mottar minsteytelse, har høy andel med lavinntekt. Også blant mottakere av økonomisk sosialhjelp er andelen med lavinntekt høy. En gruppe som opplevede nedgang i andelen med årlig lavinntekt i 2020 og 2021, er husholdninger der hovedinntektstaker var langtidsledig (SSB 2023a). Andelen falt fra 54 prosent i 2019 til 46 prosent i 2020 og videre til 39 prosent i 2021. Dette skyldes trolig både at det var flere i gruppen som ble langtidsledige under pandemien og som hadde et bedre inntektsgrunnlag enn tidligere, samtidig som satsene for dagpenger ble hevet og kravet til tidligere arbeidsinntekt senket.
Kilde: SSB
I husstander der hovedforsørger er mottaker av arbeidsavklaringspenger (AAP), er 36 prosent i lavinntektsgruppen i 2021. De ti siste årene har andelen med lavinntekt blant AAP-mottakere økt med 10 prosentpoeng. I husholdninger der hovedinntektstaker er uføretrygdet, har andelen med årlig lavinntekt mer enn doblet seg, fra 12 prosent i 2010 til 26 prosent i 2021. Siden 2012 har inntekten til husholdningene der hovedinntektstaker er uføretrygdet, vokst saktere enn inntekten i befolkningen totalt (Hattrem og Dalen 2022). En viktig årsak til dette er at det har vært en nedgang i andre inntekter og overføringer i disse husholdningene, snarere enn at uføretrygden har endret seg. En større andel enn tidligere er nå unge med færre tilleggsinntekter i husholdningene og lavere arbeidsmarkedstilknytning, blant annet fordi en høyere andel av de uføre nå bor alene.
Kilde: SSB (2022a)
Selv om andelen med lavinntekt er høy blant personer i husholdninger der hovedinntektstaker er mottaker av ulike stønader fra NAV, så blir bildet annerledes når vi ser på antall personer i husholdninger med lavinntekt (Figur 7.5). Flest personer med lavinntekt finner vi i husholdninger der hovedinntektstaker mottar økonomisk sosialhjelp, men der hovedinntektstaker er alderspensjonist eller uføretrygdet, er det også mange personer med lavinntekt.
7.6 Utsatte grupper mangler flere sosiale og materielle goder
Blant husholdninger med lavinntekt eier 29 prosent egen bolig i 2022, mot 63 prosent blant alle husholdninger (SSB 2023a). Til tross for at færre eier sin egen bolig og de faktiske boligutgiftene er lavere for de i lavinntektsgruppa, utgjør boligutgifter en større relativ andel av inntekten blant lavinntektshusholdningene (SSB 2022b).
44 prosent av husholdningene med vedvarende lavinntekt oppgav i 2021 at de mangler minst ett av de materielle godene som SSB spør om i Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Hattrem 2022). Mest utbredt var det å ikke ha råd til å disponere privatbil (30 prosent av lavinntektshusholdningene, mot 7 prosent i befolkningen som helhet) og det å ikke ha råd til å bytte ut utslitte møbler (23 prosent av lavinntektshusholdningene, mot 7 prosent i befolkningen som helhet).
29 prosent av lavinntektshusholdningene rapporterer også at de mangler minst ett av de sosiale godene det spørres om, i befolkningen som helhet er andelen 8 prosent. Det vanligste sosiale godet som husholdningene med lavinntekt mangler, er å ha råd til en ukes ferie i løpet av året. Dette gjelder 24 prosent i lavinntektsgruppen, mot 6 prosent i befolkningen ellers. I lavinntektsgruppen er det også fire ganger flere enn i befolkningen totalt som svarer at de ikke har råd til å bruke litt penger på seg selv en gang i uken, sammenlignet med totalt i befolkningen. Levekårsundersøkelsen ble gjennomført før den høye inflasjonen og strømkrisen kom i 2022.
SIFO har regelmessig gjennomført utvalgsundersøkelser i perioden 2017 til 2022 (Poppe og Kempson 2022). Undersøkelsen viser en stabil andel med økonomisk vanskeligstilte husholdninger fram til 2021, og så en kraftig økning til 16 prosent ved siste måling i august 2022. Dette er en dobling av andelen sammenlignet med perioden 2017 til 2021. Det er særlig husholdninger med lavinntekt, eller husholdninger som mottar ytelser fra NAV, som svarte at de opplevde økonomisk utrygghet. Samlet rapporterte nesten 7 av 10 husholdninger at de har måttet gjøre tiltak for å få endene til å møtes, og de vanligste tiltakene er å kutte ned på mat og bruk av strøm. Renteøkninger, og den ekstraordinære prisveksten som startet i 2022, forventes å føre til at flere vil få økonomiske problemer også i nærmeste framtid. Hvor lenge dyrtida vil vare er avhengig av mange faktorer, som blant annet utviklingen i krigen i Ukraina og andre internasjonale forhold.
7.7 Nedgang i antall sosialhjelpsmottakere de siste årene
Økonomisk sosialhjelp er omtalt som samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det. Personer som ikke har tilstrekkelige midler til et forsvarlig livsopphold, kan søke om økonomisk sosialhjelp. Den enkelte må ha utnyttet alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved hjelp av arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter, før sosialhjelp kan innvilges. Tjenestene som er regulert i loven er i stor grad behovsbaserte rettigheter. Det betyr at det alltid må foretas en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak. Tjenestene skal fremme lovens formål og bidra til selvhjelp. Det skal særlig legges vekt på ivaretakelse av barn og unges behov.
De siste fire årene har det vært en nedgang i antall mottakere av sosialhjelp, og i 2021 mottok i gjennomsnitt hver måned 53 700 personer denne stønaden. En årsak til at nedgangen fortsatte gjennom pandemiårene, med tidvis høy arbeidsledighet, kan være at andre velferdsordninger ble mer sjenerøse og omfattet flere i koronaperioden. Dette gjaldt for eksempel dagpengeordningen. Sammenlignet med den øvrige befolkningen, er det en høyere andel sosialhjelpsmottagere blant innvandrere. I 2021 mottok 3,8 prosent av innvandrerne i yrkesaktiv alder økonomisk sosialhjelp, mot 1,5 prosent av den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe. Dette er den laveste andelen siden 2012. Mye av nedgangen henger sammen med lavere innvandring de siste årene blant personer som har rett til å delta i introduksjonsprogrammet.
Utviklingen for økonomisk sosialhjelp henger nøye sammen med utviklingen på arbeidsmarkedet, demografiske forhold som for eksempel antall nyankomne flyktninger, og endringer i andre stønader, som for eksempel dagpenger. Foreløpige tall for økonomisk sosialhjelp viser at antall mottakere økte med 9 prosent fra 2021 til 2022 (SSB 2023b). Trolig har antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp økt mest mot slutten av året. Den kraftige prisstigingen og høye renter har, som tidligere nevnt, ført til at mange husholdninger har fått økte utgifter, og flere rapporterer at det har ført til at flere husholdninger opplever økonomisk utrygghet. En spørreundersøkelse blant et utvalg NAV-kontorer viser at søknader om sosialhjelp økte med 18 prosent fra oktober 2021 til oktober 2022 (Furuberg mfl. 2022). Kommunene rapporterer at mottak av flyktninger fra Ukraina har ført til flere søknader om sosialhjelp, men det har også vært en økning i behovet for sosialhjelp i andre grupper, som unge, enslige og barnefamilier.
For arbeidsledige som er nykommere på arbeidsmarkedet, og dermed ikke har opparbeidet seg rett til dagpenger, kan økonomisk sosialhjelp være en aktuell ytelse. Konjunkturutviklingen framover vil påvirke hvor mange som vil søke om sosialhjelp, men også demografiske forhold vil spille en stor rolle. Det er vanlig at det er en høy andel mottakere av sosialhjelp blant flyktninger de første årene etter ankomst til landet, før de er blitt integrert i arbeidslivet. Dersom uroen i verden vedvarer og krigen i Ukraina fortsetter, kan det føre til at flere får behov for NAVs tjenester, inkludert økonomisk sosialhjelp.
7.8 Refleksjonsspørsmål
Hvem er de viktigste samarbeidspartnere for NAV for å bedre levekårene for ulike utsatte grupper, og hvordan bør det foregå i praksis?
Hvordan kan NAV gi gode sosiale tjenester til flyktninger, som både sikrer et forsvarlig livsopphold og bidrar til økt overgang til arbeid?
Hvordan kan NAV bidra til høy sosial mobilitet blant barn og unge som vokser opp i familier med lav inntekt?
7.9 Trendene med størst usikkerhet
Det er stor usikkerhet om utviklingen i husholdningenes kjøpekraft framover.
Det siste året har økte priser og renter ført til en økning i utgiftene for husholdningene. Prisen på strøm, drivstoff og matvarer har økt betydelig. Flere husholdninger som tidligere klarte seg selv, har fått problemer med å få endene til å møtes. Dersom prisene fortsetter å øke mer enn husholdningenes inntekter, det være seg lønn eller stønader, kan flere husholdninger nederst i inntektsfordelingen måtte søke om hjelp fra NAV. Dette vil føre til en økning i antall brukere som får behov for sosiale tjenester fra NAV, som økonomisk sosialhjelp, økonomisk rådgivning og hjelp til å skaffe bolig.
Det er stor usikkerhet omkring situasjonen internasjonalt i tida framover. Økt uro internasjonalt har ikke bare innvirkning på prisutviklingen i Norge. Krigen i Ukraina har ført til at mange ukrainere har flyktet fra landet, og en del av dem har kommet til Norge. Som tidligere vist, har UDI registrert over 41 600 ukrainere som har søkt beskyttelse i Norge, og det ligger an til et rekordhøyt antall flyktninger i 2023 (UDI 2023b ). Det er vanlig at flyktninger trenger ulike former for bistand fra NAV de første årene etter ankomst. Dersom krigen i Ukraina vedvarer, må vi regne med at NAV må bruke betydelige ressurser på å hjelpe flyktninger til å bli integrert i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.
7.10 Kilder
Ekren, Rachel og Ola Nestvold Grendal (2021) Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/barn-i-vedvarende-lavinntekt-klarer-seg-litt-darligere-i-utdanning-og-arbeid
Fløtten, Tone og Roy A. Nielsen (2020). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. Vedlegg til «Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023)». https://fafo.no/zoo-publikasjoner/eksterne-rapporter/barnefattigdom-en-kunnskapsoppsummering-2
Furuberg, Jorunn, Espen Steinung Dahl, Ivar Lima, Ida Bring Løberg, Heidi Nicolaisen, Elisabeth Munch-Ellingsen og Cathrine Haugen (2021) Lavinntekt og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2022. NAV-rapport, 6–2022. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/analyser-sosiale-tjenester/lavinntekt-og-levekar-i-norge.tilstand-og-utviklingstrekk-2022
Grini, Knut Håkon og Malin Pettersen (2021) Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/fa-voksne-i-jobb-i-lavinntektshushold-med-barn
Hattrem, Aurora (red.) (2022) Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. SSB rapport 2022/45. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/okonomi-og-levekar-for-lavinntektsgrupper-2022
Hattrem, Aurora og Håverd Bergesen Dalen (2022) Uføretrygdede henger etter i inntektsutviklingen. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/uforetrygdede-henger-etter-i-inntektsutviklingen
Lian, Bård, Odd Erik Nygård, Thor Olav Thoresen og Trine Engh Vattø (2022) «De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest?» SSB rapport, 2022/46. Oslo -Kongsvinger SSB
NAV (2022) Tabell Minstepensjonister. Kjønn og alder. Desember 2012–2022. https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/pensjon-statistikk/alderspensjon
Normann, Tor Morten og Jon Epland (2023) Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021
Pettersen, Malin (2022) Rekordmange unge kombinerer jobb og skole. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/tilknytning-til-arbeid-utdanning-og-velferdsordninger/artikler/rekordmange-unge-kombinerer-jobb-og-skole
Poppe, Christian og Kempson, Elaine (2022) Dyrtid under oppseiling II. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022. Sifo-rapport, 8/2022. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3021799/SIFO-rapport%208-2022%20Dyrtid%20under%20oppseiling%20II.pdf?sequence=3&isAllowed=y
SSB (2022a) Tabell 12599: Personer i husholdninger med lavinntekt (EU- og OECD-skala), etter ulike grupper. Antall og prosent 2008 – 2020. https://www.ssb.no/statbank/table/12599/
SSB (2022b) Tabell 12128: Økonomisk romslighet og betalingsvansker, etter inntektsgruppe 2011–2021. https://www.ssb.no/statbank/table/12128/
SSB (2023a) Tabell 11346 Eierstatus, etter inntektsgruppe. Husholdninger (K) 2015–2022. https://www.ssb.no/statbank/table/11346
SSB (2023b) Tabell 13138. Sosialhjelpstilfeller, utbetalt beløp og stønadstid (K) 2015 – 2022 https://www.ssb.no/statbank/table/13138https://www.ssb.no/statbank/table/13138
Sørlien, Karsten (2022) 1 av 5 bor alene. https://www.ssb.no/befolkning/barn-familier-og-husholdninger/statistikk/familier-og-husholdninger/artikler/1-av-5-bor-alene
UDI (2023a) Statistikk om Ukrainasituasjonen - UDI. Nettside lastet ned 6. mars 2023. https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/ukraina/
UDI (2023b) Scenarier for antall flyktninger fra Ukraina. Rapport 7. februar 2023. https://www.udi.no/globalassets/statistikk-og-analyse/ukraina/230207-scenarioer-om-antall-flyktninger-fra-ukraina-godkjent.pdf