1 Sammendrag
Rapporten viser utgiftsutviklingen i folketrygden i perioden 2013–2023 og framskrivinger til 2033 samt hvordan befolkningsendringer og regelendringer påvirker utviklingen. Det er befolkningsendringer som påvirker mest, men også regelendringer har hatt betydelig innvirkning.
Målt i realverdi i 2025-kroner1 har utgiftene til folketrygden økt med 104 milliarder kroner fra 2013 til 2023, til 670 milliarder kroner. Fra 2023 til 2033 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 108 milliarder kroner til 778 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,5 prosent i 2013 til 15,8 prosent i 2023. Fram til 2033 ventes andelen å øke vesentlig til 17,4 prosent. Veksten i statsbudsjettets utgifter har vært sterkere enn veksten i folketrygdens utgifter de siste årene. Som andel av statsbudsjettet har derfor folketrygdens utgifter gått ned, fra 36,0 prosent i 2013 til 34,4 prosent i 2023. I 2024 og 2025 ventes andelen å øke igjen, til henholdsvis 34,6 prosent og 35,1 prosent.
Økte utgifter til alderspensjon er den viktigste driveren bak utgiftsveksten. Her har utgiftene i realverdi økt med 77 milliarder kroner siden 2013, til 326 milliarder kroner i 2023. Fram til 2033 venter vi en ytterligere økning på 56 milliarder kroner. For helsetjenester har realveksten vært 11 milliarder kroner, og vi venter en ytterligere realvekst på 18 milliarder kroner (40 prosent) til 63 milliarder kroner i 2033. 11,4 milliarder kroner av veksten gjelder legemidler, mens 6,4 milliarder kroner gjelder andre helseformål. Veksten skyldes befolkningsvekst, økt etterspørsel etter helsetjenester og legemidler, flere behandlere og vridning mot nye og dyrere legemidler.
Utgiftene til helserelaterte ytelser, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, har fra 2013 til 2023 økt med 24 milliarder kroner til 243 milliarder kroner. Veksten kan forklares av økte utgifter til uføretrygd og sykepenger, mens utgiftene til arbeidsavklaringspenger har gått ned. Samlet er veksten marginalt høyere enn hva befolkningsendringer skulle tilsi. Fram til 2033 ventes utgiftene til disse ytelsene å øke med 19 milliarder kroner til 262 milliarder kroner. Det er klart sterkere enn hva befolkningsendringer tilsier og skyldes en trend de siste årene med særlig høy vekst i bruken av sykepenger og arbeidsavklaringspenger.
Befolkningsvekst og endret sammensetning av befolkningen kan forklare størstedelen av utgiftsveksten og skyldes særlig aldring av befolkningen. Befolkningsendringer har bidratt til 101 milliarder kroner av den samlede utgiftsveksten på 104 milliarder kroner fra 2013 til 2023, og ventes å bidra til ytterligere 105 milliarder kroner av en samlet utgiftsvekst på 108 milliarder kroner fra 2023 til 2033. Regelendringer har gitt en innsparing i 2023 sammenliknet med 2013 på 19 milliarder kroner. Dette gjelder i stor grad alderspensjon der regelendringer har gitt 22 milliarder kroner i innsparing, hvorav pensjonsreformen har gitt en innsparing på 27 milliarder kroner, mens andre regelendringer (økt grunnpensjon, og flere økninger av minste pensjonsnivå) har gitt merutgifter på 5 milliarder kroner. Av utgiftsveksten fra 2013 til 2023 er det 23 milliarder kroner som verken kan forklares av befolkningsendringer eller regelendringer. Størstedelen av dette gjelder alderspensjon, og det skyldes særlig effekten av at økt sysselsetting blant kvinner har gitt høyere pensjonsopptjening.
Fra 2023 til 2033 vil vedtatte regelendringer og pensjonsforliket bidra til en utgiftsnedgang på 41 milliarder kroner. Det gjelder hovedsakelig alderspensjon (-42 milliarder kroner) og uføretrygd (+ca. 1,5 milliarder kroner). For alderspensjon gjelder dette i hovedsak pensjonsreformen og pensjonsforliket i 2024. For uføretrygd gjelder det i hovedsak pensjonsforliket (som gir økt øvre aldersgrense for uføretrygd). På andre områder er det bare mindre endringer som i sum ikke har vesentlige effekter. Utgiftsendringer som verken kan forklares av befolkningsendringer eller regelendringer utgjør 43 milliarder kroner av utgiftsveksten fra 2023 til 2033. Dette skyldes fortsatt økende pensjonsopptjening, at det ventes høy vekst for legemidler og andre helsetjenester, og at bruken av de helserelaterte trygdeytelsene også ventes å øke noe.
Realverdien av folketrygdens utgifter er beregnet ved hjelp av ulike deflatorer for de ulike ytelsene, se faktaboksen i kapittel 2 for en oversikt.↩︎