5 Helsetjenester
5.1 Legemidler mv.
I dette kapittelet omtales refusjon til legemidler mv. Med dette menes folketrygdens utgifter til legemidler, unntatt frikortrefusjon av egenandel for legemidler (i rapportens kapittel 3 inngår imidlertid frikortrefusjon i kategorien legemidler). Refusjonene dekker legemidler, legeerklæringer og medisinsk forbruksmateriell. Refusjon til legemidler som har blitt overført til de regionale helseforetakene er trukket ut av grunnlaget. I det vesentlige består utgiftene av refusjon for legemidler på blå resept med 14,1 milliarder kroner og refusjon for medisinsk forbruksmateriell på blå resept med 2,4 milliarder kroner i 2023 (regnskapstall i 2025-kroner), samlet 16,5 milliarder kroner i 2023.
Kilde: Helsedirektoratet.
Målt i faste 2025-priser (deflatert med KPI) har det vært en gjennomsnittlig utgiftsvekst til legemidler og forbruksmateriell (blåreseptordningen) på 4,6 prosent per år i perioden 2013–2023. Ifølge figuren har det vært tilsynelatende flat utgiftsvekst mellom 2021–2023. Nominell utgiftsvekst tegner imidlertid et annet bilde, hvor man særlig i 2022 og 2023 opplevde at utgiftene økte kraftig – noe som i stor grad kan knyttes til diabeteslegemiddelet Ozempic (videre omtalt under). Refusjonsutgifter til legemidler står for den høyeste veksten med gjennomsnittlig 6,0 prosent per år de siste 10 år. Blant annet trinnprisordningen for byttbare legemidler har likevel bidratt til å redusere veksten i refusjonsutgiftene. Utgifter til medisinsk forbruksmateriell har en gjennomsnittlig vekst på -0,5 prosent per år de siste 10 årene.
Refusjonsutgifter til legemidler der finansieringsansvaret er overført til de regionale helseforetakene er tatt ut av grunnlaget. Den gjennomsnittlige årlige verdien av dette er om lag 1,4 milliarder kroner over perioden 2013–2023 (ingen overføringer i 2023). De faktiske utgiftene i perioden 2013–2023 er deflatert med KPI. Helsedirektoratet estimerer at endringer i antall pasienter og alderssammensetning i gjennomsnitt utgjør en årlig vekst for legemidler (post 70) på om lag 1,6 prosent i perioden 2013–2023. Det betyr at forbruksvekst per pasient og vekst i antall pasienter utover hva befolkningsveksten tilsier, står for det meste av realveksten på 6 prosent, men at demografiutviklingen forklarer rundt 27 prosent av realveksten. Forbruksveksten inkluderer vridning mot dyrere varer og flere varer per pasient.
Med 2023 som basisår, anslår Helsedirektoratet at endringer i antall pasienter og alderssammensetning i gjennomsnitt vil gi en årlig vekst på 1,2 prosent for perioden 2023–2033. Veksten drives i all hovedsak av en vekst i antall eldre pasienter, samt en nedgang i antall yngre pasienter.
I anslaget har hver post i budsjettkapitlet for legemidler blitt framskrevet hver for seg nominelt, og omregnet til i 2025-priser. For legemidler (post 70) er den forventede realveksten 7,2 prosent per år, i tråd med realveksten fra 2013 til 2023, og utgiftene er anslått til å stige fra 14,1 milliarder kroner i 2023 til 24,2 milliarder i 2033. Medisinsk forbruksmateriell anslås å stige fra 2,4 milliarder kroner til 3,0 milliarder kroner (2,4 prosent årlig realvekst). Dette gir et samlet anslag på 27,2 milliarder kroner i 2033, og en gjennomsnittlig årlig vekst på 6,5 prosent for kapittel 2751 Legemidler mv. (uten frikort refusjon legemidler).
På legemiddelposten (post 70) har det vært en svært stor utgiftsøkning fra 2022 til juni 2024 nominelt, knyttet til diabeteslegemiddelet Ozempic. Utgiftene til dette legemidlet økte fra om lag 500 millioner kroner i 2022 til om lag 1,4 milliarder kroner i 2023 nominelt, og utgjorde rundt 10 prosent av de totale utgiftene på posten i 2023 nominelt. Første halvår 2024 var utgiftene til Ozempic 1,4 milliarder kroner, tilsvarende 19 prosent av totale utgifter på posten. Utgiftsveksten skyldes i stor grad at det på grunn av mangel på norske pakninger ble tillatt salg av utenlandske pakninger med en langt høyere pris. Flere tiltak rettet mot Ozempic er iverksatt fra 1. juli 2024, som blant annet stopp i salg av utenlandske pakninger, rasjonering og individuell søknad om stønad. Samlet virkning av tiltakene vil gi en reduksjon i utgiftene på kap. 2751 på 730 mill. kroner i 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024). Merk at den sterke utgiftsveksten til legemidler nominelt i 2022 og 2023 forsvinner i figuren over og i omtalen av den historiske veksten når en deflaterer med KPI til 2025-kroner.
5.2 Egenandelstak (frikortordningen)
Formålet med egenandelstaket for helsetjenester er å skjerme innbyggerne fra høye helseutgifter. Pasienter som har betalt egenandeler opp til egenandelstaket slipper å betale egenandeler resten av kalenderåret. Stortinget fastsetter hvert år egenandelstaket.
I forbindelse med at de to frikortordningene, Egenandelstak 1 og Egenandelstak 2, ble slått sammen fra 2021 økte statens utgifter til takordningen med 1,8 milliarder kroner, fra 7,5 milliarder kroner i 2020 til 9,3 milliarder kroner i 2021, målt i faste 2025 kroner. Deretter i 2022 og 2023 har utgiftene variert rundt 9 milliarder kroner. Dette er ventet å fortsette i 2024 og 2025, for deretter å stige jevnt til 11,3 milliarder kroner i 2033. 1 452 000 innbyggere nådde det sammenslåtte egenandelstaket i 2023.
Kilde: Helsedirektoratet.
Figur 5.2 viser utgifter til frikortordningene til og med 2023, og forventet utvikling i perioden 2024–2033, alt i faste 2025-kroner. Dette er utgifter til refusjon av egenandeler. Det faktiske nivået på egenandelene og egenandelstakene til og med 2025 er inkludert.
Figuren viser at utgiftene til Egenandelstak 1-ordningen har økt jevnt fra 2013 til 2017. Tiltak med prisjustering av egenandeler og takgrense forklarer utgiftsutviklingen i stort på posten. Sterk økning av egenandeler og begrenset økning i taket, ga stor vekst. I 2017–2020 har utgiftene til Egenandelstak 1-ordningen flatet ut rundt 6,5 milliarder kroner. Koronapandemien dempet veksten i 2020 og 2021 til tross for en stor økning av egenandelene i 2020 og 2021.
Figuren viser også lave utgifter under egenandelstak 2 frem til ordningen ble automatisert i 2017. På samme tidspunkt ble sykdomslisten for fysioterapi avviklet. Sykdomslisten innebar at borgere med gitte diagnoser fikk gratis fysioterapi. Avviklingen innebærer at alle betaler egenandel ved fysioterapi, noe som ga en stor økning av antall frikortmottakere. Aldersgrensen for fritak av egenandel for barn ble samtidig hevet fra 12 år til 16 år. Sistnevnte reduserte isolert sett utgiftene på ordningen.
Egenandelstakene ble slått sammen fra 2021 og utgiftene gikk da opp fra 7,5 milliarder kroner til 9,3 milliarder kroner. Økningen i utgiftene ble stor da egenandelstak 1-nivået fra 2020 ble gjeldende for den nye ordningen. I 2021–2023 har utgiftene variert rundt 9 milliarder kroner. Utgiftene viser en knekk nedover i 2022. Det skyldes at utgiftstaket ble økt fra 2 460 kroner til 2 921 kroner i 2022. I 2024 er utgiftstaket 3 165 kroner.
Den stabile veksten videre har sin bakgrunn i en antatt volumvekst på 3 prosent. Volumvekst er definert som utgiftsveksten gitt uendret regelverk og satser. Veksten forklares blant annet av at innbyggerne bruker mer helsetjenester, befolkningsvekst, endret sammensetning av befolkningen og vekst i antall behandlere.
Tabell 1. Nominelle utgifter i de tre årene med felles tak 2021–2023, fordelt på område. Mill. kroner
| Kategori | 2021 | 2022 | 2023 | Endring i 2023 (mill. kr) |
Endring i 2023 (%) |
|---|---|---|---|---|---|
| Legehjelp inkl. poliklinikk | 3 586 | 3 293 | 3 497 | 204 | 6,2 % |
| Psykologhjelp | 134 | 122 | 124 | 2 | 1,6 % |
| Blå resept kjøp | 1 935 | 1 875 | 2 383 | 507 | 27,0 % |
| Pasienttransport | 673 | 655 | 704 | 49 | 7,4 % |
| Refusjon egenbetaling, Tak 1 |
6328 | 5946 | 6708 | 762 | 12,8 % |
| Tannbehandling | 268 | 247 | 287 | 40 | 16,3 % |
| Fysioterapi | 1 146 | 1 068 | 1 122 | 54 | 5,1 % |
| Opptreningsinstitusjon | 62 | 63 | 64 | 1 | 1,6 % |
| Behandlingsreiser utland | 0 | 5 | 4 | -1 | -5,3 % |
| Refusjon egenbetaling, Tak 2 |
1476 | 1382 | 1477 | 95 | 6,9 % |
| Refusjon egenbetaling, felles tak |
7804 | 7328 | 8185 | 857 | 11,7 % |
Som nevnt over, bestemmes utviklingen i utgifter i hovedsak av prisjustering/pristiltak av egenandelene og taket. I tillegg har det enkelte år skjedd store hopp i utgifter ved at nye grupper brukere betaler eller fritas for egenandeler, samt sammenslåingen til et felles tak. Fra tabellen over ser vi at det faktiske omfanget av egenandeler (regnskapstallene) for de ulike tjenestene har vært forholdsvis stabile de siste tre årene med felles tak. I 2022 gikk alle utgiftene ned på grunn av sterk økning i taket. I 2023 gikk utgiftene opp igjen, da taket bare hadde en liten prisjustering, mens egenandelene for blå resept økte kraftig. Blå resept‑egenandelene reguleres sjelden, men i 2023 ble egenandelen oppjustert fra 39 prosent til 50 prosent. Maksimalt beløp for egenandelen forble uendret på 520 kroner.
Omfanget av egenandeler som dekkes er svært forskjellig mellom ulike områder. I 2023 utgjorde legehjelp det klart største området med refusjon av egenandeler på 3,5 milliarder kroner. Egenandeler ved poliklinikk og avtalespesialister er inkludert. Dernest kommer egenandeler for blå resept med 2,4 milliarder kroner og egenandeler for fysioterapi med 1,5 milliarder kroner. Det fjerde største området er refusjon av egenandeler for pasienttransport med 704 millioner kroner.